Redaktører slakter utdanninga. - Flytt den til Tromsø

Før jul kom nyheten om at Nord Universitet har lagt ned journalistikkstudiet i Bodø på ubestemt tid. I stedet har de opprettet en ny mastergrad, hvor både journalistikk og kommunikasjon inngår. 

– Vi har merket en betydelig nedgang i antall søkere de siste årene, og sett at mange slutter før de er ferdige. Det har igjen gjort at vi har kommet ned i et antall studenter som er for lavt til at vi får lov til å fortsette, sa programansvarlig Bengt Engan den gang til Bodø Nu.

Helge Nitteberg, ansvarlig redaktør i Nordlys mener det er åpenbart at Nord Universitet har store utfordringer knytta til journalistikkutdanninga.

– Det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan sørge for å rekruttere gode journalister til hele Nord-Norge. Vi har betydelige utfordringer, spesielt utenfor de største byene, sier han.

– Kombinerer ikke politi- og røverutdanning

Nitteberg mener det er viktig at journalistikkstudentene får en mer praktisk rettet utdanning enn i dag.

Han forklarer sin skepsis til dagens utdanning i Bodø slik:

– I desperasjon ønsker de å kombinere journalist- og kommunikasjonsutdanning. Man kombinerer ikke politi- og røverutdanning. Det er to ting som ikke må blandes sammen.

– Nord Universitet er under et betydelig press om dagen. På den annen side har Universitet i Tromsø (UiT) blitt mer og mer robust. Det er Norges tredje største universitet, som har forutsetninger for å kunne samle denne utdanninga på en bedre måte og sikre at vi fikk et veldrevet universitet bak.

– Det er ikke sikkert svaret er UiT alene, men om jeg satt i Bodø og var en del av utdanninga, ville jeg heller søke til samarbeid med andre relevante miljøer i Nord-Norge. Det innbefatter både UiT og ikke minst redaksjonene rundt om i regionen.

– Mer alvorlig enn man tror

Nitteberg mener det er viktig å ha en journalistikkutdanning i regionen, som sender studentene ut i praksis i nordnorske redaksjoner.

– Gjerne til en plass hvor studentene har tilhørighet til. Det øker sjansene for å bli på stedet etter endt utdanning.

Også Stig Jakobsen, ansvarlig redaktør i avisa iTromsø mener det er viktig med en journalistutdanning i Nord-Norge. 

– Det er mye mer alvorlig enn man tror. Fordi det er vanskeligere å få folk fra Sør-Norge enn å få nordlendinger til å ta jobber i aviser i regionen. Uten at folk utdannes i landsdelen, blir det vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. 

Jakobsen er også kritisk til hvordan utdanninga var innretta før den ble lagt ned. 

– Med årene har det blitt mer og mer slik at studentene derfra ikke har lært håndverket. De kan alt om etikk og teori, nesten mer som medievitere. 

– I jakten på å oppfylle universitetskravene har det vært viktigere med mastere og doktorgrader enn å få ut journalister.

– Det har ødelagt hele studiet. Det er totalt skandale. 

• Programansvarlig Bengt Engan ved Nord universitet sier til Medier24 at de jobber hardt for å finne en balanse mellom teori og praksis. Les hele hans tilsvar lenger ned i saken.

– Akademiske større rolle

Markus Andre Jensen, ansvarlig redaktør i Bodø Nu er i stor grad enig med redaktørene i Tromsø. 

– Jeg registrerer at det virker som det akademiske har inntatt en større rolle. Sett utenfra er det et problem i seg selv at de fleste lærene knapt har vært i en redaksjon etter nettavisa ble oppfunnet, sier han. 

– Yrket har utvilsomt endra seg de siste årene. Det er noe annet å jobbe i en redaksjon i 2019 enn i 1999. Sånn er det med alle yrkesretta utdanninger. Så skal man selvsagt kunne teorien også, sier han. 

Bodø Nu kjenner på at de gjerne skulle hatt større tilfang av personer å rekruttere fra. 

– Det er ikke bare enkelt å rekruttere opp til Nord-Norge. Det er stort behov for en fungerende journalistikk-linje, sier han. 

– Plassering underordna

Bodø Nu-redaktøren er heller ikke fremmed for at det kan være rett å flytte utdanninga fra Bodø. 

– For min del er det viktigste å ha en fungerende journalistutdanning i Nord-Norge. En som tiltrekker seg studenter, og gjør de i stand til å gjøre en god jobb i hele landet. Om den er plassert i Tromsø eller Bodø er underordna.

– Det må ikke være journalistutdanning i Bodø heller, om den ikke fungerer. Hadde vi hatt en journalistutdanning som gjorde at vi ble rent ned av studenter, hadde det vært annerledes. Den situasjonen er vi ikke i.

– Det er ikke sikkert at det å flytte utdanningen på magisk vis vil fikse alle problemene, men jeg er ikke totalt avvisende til tanken, sier han. 

Jensen savner dessuten en større grad av samarbeid mellom utdanninga og redaksjonen. 

– Det største savnet er at det ikke er noen interaksjon mellom oss. Det er tilsynelatende veldig liten drive etter å få et tett samarbeid. Vi har lyst til å bidra til at utdanninga blir bra, men jeg føler ikke at de vil ha noe samarbeid. De kunne godt tatt en mer proaktiv rolle, sier Jensen. 

– Ikke klare for det som møter dem

Nitteberg i Nordlys mener også at utdanninga må ha et større fokus på praksis.

– Det er et viktig poeng at man får en berøring med hva yrket handler om veldig tidlig. Vi har tidligere fått mange flinke og sultne studenter, men mange av dem har ikke vært klare for det som møter dem etter å ha sittet på skolebenken og hatt en teoretisk utdanning, sier han.

Selv har Nitteberg tatt lærerutdanninga. Etter to måneder var de ute i praksis.

– Etter den perioden var det et ras av studenter som slutta, ettersom de fant ut at de ikke hadde lyst til å bli lærer. Det er en sjanse vi må gi til dem som ikke er sikre på om de passer til å bli journalist.

– Men utdanninga i Bodø sliter med for få søkere. Med en slik ordning risikerer en at for mange slutter før studiet er over?

– Det ville jo vært et naturlig resultat. Men da har de fått en fair sjanse. Å holde på dem med teoretisk klasseromsundervisning vil være bakvendt, sier han.

– Tromsø en attraktiv by

– Ville det vært mer attraktivt for studentene å søke seg til Tromsø kontra Bodø?

– Det er ikke avgjørende. Det viktigste er å ta tak i den praktiske tilnærminga til utdanninga. Det øker sjansen for at de som ønsker å bli journalister, blir værende i avisene i regionen.

– Så tror jeg at Tromsø som universitetsby er en attraktiv by. Vi får studenter hit til andre fag, fra både østlandet, vestlandet og you name it. Om det kunne bidra til at vi fikk flere journaliststudenter til utdanning i Nord-Norge, er det en bra ting.

– Men dette kan vi ikke vite før vi har prøvd. Jeg er ikke kategorisk på at det må være Tromsø, men det er en del faktorer som peker i retning av at det kan være et bra valg. Og i respekt for dem som har drevet i Bodø – som er kompetente folk – må vi sikre at kompetansen i Bodø blir med videre, sier han.

– Et samarbeid altså?

– Jeg tror ikke det skjer umiddelbart. Men det er bra om UiT og Nord universitet kunne satt seg ned og sett hvordan vi sammen kan sørge for at vi får utdanna flere journalister til de behovene vi har i Nord-Norge.

– Så det er ikke bra nok med utdanninger i Oslo, Volda, Stavanger og Bergen?

– VI trenger journalister som har lyst til å jobbe i Nord-Norge.

– Vanskelig å finne frilansere

– Kan avisene gjøre noe for å bli mer attraktive?

– Helt sikkert. Nordlys har gjennom flere år stilt seg til disposisjon til å ta imot journaliststudenter i praksis.

Han forteller at Nordlys får nok kvalifiserte søkere når de lyser ut stillinger.

– Nå vokser ikke journaliststillinger på trær, men jeg tror nok kanskje Tromsø er den byen hvor det tross alt er lettest å få kvalifiserte søkere i Nord-Norge.

– Skulle dere ønske dere flere kvalifiserte søkere på stillingene?

– VI ønsker alltid flest mulig kvalifiserte søkere. Men det vi merker – og har merka lenge – er at det er vanskelig å finne frilansere og tilkallingsvikarer. Det er overraskende utfordrende med tanke på hvor mange kompetente sjeler det finnes i universitetsbyen. Vi har ikke noen kø med folk som har lyst til å jobbe som tilkallingsvikarer, som potensielt kunne blitt faste ansatte på sikt. Der har vi sikkert en stor jobb å gjøre selv også, men samtidig ville en journalistutdanning til Tromsø bidra til flere potensielle interesserte som kunne brukt det som et springbrett inn til fast stilling.

– Jobber hardt for å finne balanse

Bengt Engan, programansvarlig for journalistutdanninga i Bodø, sier til Medier24 at akademia har utfordringer med å håndtere profesjonsutdanningene. 

– Vi jobber hardt for å finne en balanse mellom teori og praksis. I den nye masteren vil det fra dag én være praktisk journalistikk og teknikk, sier han. 

Om rekrutteringsproblemene sier Engan: 

– Journalistikken har blitt mindre attraktiv. Det er et felles problem for både oss som utdanner og for bransjen, sier han. 

Engan forteller at den nye masteren vil være praktisk retta, og kommer til å forsyne nordnorske redaksjoner med praksisstudenter, slik bachelorgraden gjorde tidligere. 

– Grunnen til at vi gå i gang med en master, er at vi vil fremme kunnskapsbasert journalistikk. Det mener vi det er et stort behov for, også i lokale redaksjoner i Nord-Norge. 

Engan avviser at de ikke har nok kontakt med bransjen, og mener tvert imot at de har hatt utstrakt kontakt. 

– Både med praksisredaksjonene vi har sendt studenter til, og i referansegruppa, hvor det er fem representanter fra pressen.

Nordnorsk redaktørforening, LLA, Helgeland og Salten Journalistlag og Fagpressen har vært representert i denne referansegruppa. 

– De har vært med og utarbeide masteren, og vi har fått støtte fra mange hold i bransjen i utarbeidelsen av denne masteren, sier han. 

– Hva tenker du om kritikken som går på sammenblanding av journalistikk og kommunikasjon? 

– Det er ikke blandet sammen. Vi skal holde det klart fra hverandre, men vi skal utnytte likhetene og ulikhetene i de to forskjellige yrkene. De skal tydeliggjøres gjennom studiet, sier han. 

– Redaktørene etterlyser mer kontakt med utdanninga. Er det påfallende lite kontakt? 

– VI har søkt kontakt med representanter fra pressen og har ellers jevnlig kontakt med praksisredaksjoneri hele Nord-Norge. VI har et stort kontaktnett, og vi får signaler som går i flere retninger. Vi har stor støtte fra mange hold, som ikke kommer fram i kritikken som har kommet i det siste. Ellers så er vi lydhøre og ønsker alle innspill velkommen.