Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder

- Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere.

Det sier førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen ved Nord universitet, som sammen med professor Lisbeth Morlandstø og førsteamanuensis Bengt Engan holder på med en stor analyse av innholdet i norske medier.

Under landsmøtet til Landslaget i lokalaviser i Bodø denne helga presenterte de lørdag en første del av studien - analysen av det lokale mediemangfoldet i Norge.

Utgaver tilsvarende én uke fra 12 lokalaviser er studert, til sammen 2400 saker.

SE OGSÅ:

Snakker med én person og skriver saken

Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget:

• 49 prosent av alle sakene i norske lokaalviser har bare én kilde.
• 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra.
• Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene.
• Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige.
• Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner.

- Men det siste ble vi positivt overrasket. Det er mye høyere enn tidligere studier har vist, sa Røe Mathisen da tallene ble presentert.

Mindre positiv er aldersfordelingen. Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år.

• Se flere grafer i bildeserien øverst i saken!

Oppløftende mangfold

Når det gjelder hva lokalavisene skriver om, var forskerne mer positive til resultatene. Og de minste mediene er fortsatt nyhetsdrevet:

Norske lokalaviser består i stor grad av nyheter (60 prosent) og notiser (29 prosent). Det er forholdsvis lite reportasje / feature (7 prosent).

På innholdssiden er det ikke overraskende mye sport og friluftsliv, næringsliv og politikk. Særlig tallene for sistnevnte er oppløftende, mener Røe Mathisen:

- I den grad man har vært bekymret for mindre politikk fordi det klikker mindre, er det ingenting som tyder på det i våre analyser, sier hun.

Men det er ifølge analysene fortsatt lite kritisk og undersøkende journalistikk.

Andelen konfliktorientert journalistikk varierer stort. Den er for eksempel mye større i Nord-Norge.

Oppstilte bilder av mennesker

Innholdsanalysen tar ikke bare for seg tekst, men også bildene. Dette er også et felt hvor lokalavisene gjerne får mye kritikk. Mye av kritikken understøttes nå av empirien:

Rett nok er over halvparten av bildene som brukes egne, ferkse bilder. Men det trenger ikke å bety at det er gode bilder, slo Bengt Engan fast i sin presentasjon lørdag.

For én type bilder dominerer klart: Oppstilte, regisserte bilder med en dokumenterende effekt. Halvparten av bildene er av «personer uten handling».

- Det er side opp og side ned med personer som er oppstilt og avbildet. I all hovedsak er det hovedkildene i saken som er på bildene, sier Engan.

Og bildene engasjerer sjelden, mener han:

- Det er lite som engasjerer eller vekker følelser. I den grad bildene viser engasjement eller utrykk, så later det til å være fremkalt av fotografen. Som har bedt folk om å se glad eller sint ut.

• Hva svarer lokalavisgeneral Rune Hetland på tallene fra analysen? Se intervju med ham og Birgit Røe Mathisen øverst i saken!