Daglig leder for Bellingcat, Christo Grozev.

Slik ble nerdene i Bellingcat Kremls «største mareritt»

I åtte år har de digitale etterforskerne i Bellingcat avslørt løgnene til de mektige og samlet bevis på deres forbrytelser. De er «Kremls største mareritt».

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Både jeg og mine kolleger mottar regelmessig trusler, men jeg ble drevet til å fortsette av stadige adrenalinkick og følelsen av at du kan utrette noe som ingen politimyndigheter gjør, sier sjefredaktør i Bellingcat, Christo Grozev, til nyhetsbyrået AFP.

Den journalistiske gravegruppen er knyttet til en rekke avsløringer av ugjerninger gjennomført av russiske agenter over hele Europa. Bellingcat har blant annet avslørt den russiske sikkerhetstjenestens involvering i forgiftningen av opposisjonsfiguren og advokaten Aleksej Navalnyj.

– Når du blir stoppet på gata av vanlige russere som takker deg for hva du gjør hver eneste dag. Det gir nok motivasjon til å fortsette, sier Grozev

Under et møte i Paris nylig karakteriserte han sin egen organisasjon som «Kremls største mareritt», til tross for at han understreker overfor AFP at Bellingcat ikke konsentrerer seg spesielt om Russland.

Russland produserer mye myndighetskriminalitet

– I dag produserer Russland store mengder myndighetskriminalitet. Det er derfor mange av våre undersøkelser ender i Russland. Men vi har øynene åpne for slike aktører uansett hvor de kommer fra, sier den bulgarske redaktøren.

Han viser til at Bellingcat også har etterforsket krigen i Syria og EUs grensemyndighet Frontex. Andre etterforskninger har vært gjennomført i Hellas, Tyrkia og Ungarn. Ytre høyre både i Europa og USA har også vært gjenstand for etterforskning fra Bellingcat.

– Bellingcat ble stiftet i juli 2014 av den britiske bloggeren Elliot Higgins og en hel gjeng med internett-nerder, sier Grozev som selv sluttet som merittert journalist i hjemlandet da han sluttet seg til Bellingcat.

Nitid granskning av åpne kilder

Bellingcat benytter seg av informasjon som er tilgjengelig for alle. Alt fra satellittbilder til telefonkataloger kan bli viktige puslebiter når du samler bevis for statlige lovbrudd. Arbeidet Bellingcat gjorde med Air Malaysia Flight MH-17 be bejublet verden over. 298 mennesker ble drept da flyet styrtet over Ukraina.

De digitale etterforskerne samlet nitid sammen alle fotografier, videoer, og offentlige dokumenter som styrket teorien om at det sivile flyet ble skutt ned av et russisk missil fra et område kontrollert av prorussisk milits.

Etter det har Bellingcat identifisert de russiske agentene som var ansvarlige i å forgifte Aleksej Navalnyj og andre dissidenter, avslørt angivelige krigsforbrytelser i Ukraina, og vært med å avdekke en rekke andre skandaler.

Bellingcat har en tosidig tilnærming til krigen i Ukraina. Ifølge Christo Grozev går det ene sporet ut på å bruke journalistiske metoder på å avdekke falsk informasjon. Det andre sporet er mer juridisk og handler om å samle inn bevis for krigsforbrytelser som senere kan bli brukt i retten.

Navnet Bellingcat kommer fra et nederlandsk eventyr der mus skal henge bjella på katten. Organisasjonen har vært en evig skyteskive for Kreml. Russland har erklært organisasjonen å være en «sikkerhetstrussel» og erklært Bellingcat uønsket i Russland.

Hårfin balanse i finansieringen av Bellingcat

De viktigste beskyldningene mot Bellingcat går på at organisasjonen er finansiert av vestlige regjeringer. Sjefredaktøren opplyser at organisasjonen helt i starten mottok penger fra amerikanske frivillige organisasjoner.

– Vi besluttet å stoppe å ta imot disse donasjonene. Ikke siden i fjor har vi mottatt penger fra regjeringer. Isteden satser vi på å bli finansiert med små donasjoner. De fleste giverne våre er enkeltpersoner som gir mellom 100 euro og 5.000 euro, sier Grozev til AFP.

Bellingcat må holde tunga rett i munnen når de bestemmer seg for hvem som kan finansiere virksomheten. I tillegg er det et vanskelig juridisk landskap organisasjonen opererer i.

– Folkeretten er handicappet fordi den går ut fra at regjeringer tar vare på innbyggerne sine. Selv Den internasjonale straffedomstolen i Haag, som holder individer ansvarlige for sine handlinger, er hemmet av uenigheter om hvem som har jurisdiksjon til å etterforske, sier Grozev.

Legalt svart hull

Nasjonale regjeringer er ifølge sjefredaktøren så opphengt i å bevare nasjonal suverenitet, at de godkjenner russiske myndigheter som de eneste som har rett til å etterforske forgiftninger av opposisjonelle.

Det er i dette juridiske svarte hullet at Bellingcat ser at de kan gjøre mest.

– Vi etterforsker generelt råtne aktører og regjeringer som begår forbrytelser fordi vi mener det ikke er noen andre som etterforsker disse aktørene. Det finnes ingen tribunal, noen statlige etterforskningsorgan som etterforsker regjeringer, sier sjefredaktør i Bellingcat, Christo Grozev, til AFP.

Powered by Labrador CMS