Paris (NTB-Emil L. Mohr):
– Vi snakker om musikkens Shakespeare, sier Josh Wakely, som vil introdusere barn for Beatles-katalogen med ny og stjernespekket animasjonsserie.
«Beat Bugs» – der artister som Eddie Vedder, Pink og Sia står for vokalen – får strømmepremiere på Netflix onsdag.
For australieren Wakely ble det rene manndomsprøven å sikre rettigheter til å fylle den med Beatles-låter.
– Jeg nevnte for kona mi at det ville ta fire måneder, forteller han til NTB i Paris.
– Så gikk det seks, så åtte, så et år. Så ble kona gravid og fødte etter hvert vår første sønn, uten at jeg var i mål med rettighetene ennå. Men så, etter to år, fikk jeg det avgjørende møtet.
https://www.youtube.com/watch?v=Iu-5mkWii0c
Musikalsk arveoppgjør
Forlaget Sony/ATV er kjent for å holde Lennon-McCartney-katalogen tett til brystet. Ifølge Wakely hjalp det på stemningen at bossene hadde unger selv.
– For dem var det viktig å sikre at arven – vi snakker tross alt om musikkens Shakespeare – går videre til neste generasjon, forklarer han.
– De har alltid opptrådt veldig beskyttende, og kunne gjort atskillig bedre butikk enn tilfellet var her. De lot prosjektets integritet bestemme. Lenge etter at vi slutter i jobbene våre, sa de, vil vi at barn skal synge disse sangene: «Yellow Submarine», «Getting Better», «I'm So Tired».
Magisk reise
Hver episode av serien tar utgangspunkt i en «ikonisk» melodi. Pearl Jam-frontfiguren Vedder har fått æren av å tolke «Magical Mystery Tour» fra 1967-albumet ved samme navn.
– Det begynte med at jeg sendte et håndskrevet brev til ham, røper Wakely, som så langt har hovedsakelig kortfilmer på CV-en.
– Plutselig ringte telefonen min, fra et nummer registrert i Seattle: «Hei, det er Ed Vedder. Jeg har sett animasjonen din, og jeg synes den er full av sjel.» Tre dager senere var han på plass i studio, hvilket startet et magisk mysterium av en reise for min egen del.
Stjernespekket
– Hvilke andre størrelser medvirker?
– Sia gjør «Blackbird». Dessuten er Regina Spektor og Robbie Williams med. Og Daniel Johns fra Silverchair er musikalsk ansvarlig, en genial fyr som lager hele symfoniarrangementer uten å bruke noter.
– Når og hvordan ble du hektet på Beatles selv?
– Jeg vokste opp i en slags arbeiderklassefamilie. Jeg husker lørdagsettermiddager, da vi alle kom hjem etter trening eller stranda. Jeg husker jeg fikk høre «A Day in the Life», «Eleanor Rigby» og «Sgt. Pepper» – og at jeg som åtteåring syntes det var makeløst at de samme menneskene hadde skrevet alle tre. Først trodde jeg de var signert vidt forskjellige band.
Imaginær verden
– Beatles utmerket seg med opptil flere narkotikareferanser i tekstene sine – hvordan styrer du unna dem?
– Selv om voksne har valgt å kontekstualisere dem sånn, har vi satt på en «barnlig» linse, bedyrer Wakely overfor NTB.
– Mens vi har latt «I Am the Walrus» handle om en hvalross som begynner på ny skole, er «Lucy In the Sky» blitt til en øyenstikker som gjør det lettere å sove. Da betyr ikke de referansene noe lenger. Det som betyr noe, er den imaginære verdenen vi har skapt.
