- ULRIK PRØITZ, CEO, gründer og ansvarlig for forretningsutvikling i fluxLoop
«Aker brygge er den første norske destinasjon hvor nettvarde-teknologien blir en sentral del av både kunde- og beboerkommunikasjonen», kunne vi lese i Aftenposten 26. november.
I samme artikkel kommer også Datatilsynet med en advarende pekefinger og sammenligner nettvarder med informasjonskapsler eller ”cookies”.
Samfunnsoppdraget til Datatilsynet er viktig. Vi trenger et organ som passer på at personvernet blir ivaretatt.
At vi har et uavhengig kontrollorgan som påser at kommersielle interesser ikke går på bekostning av personvernet. Derimot er det like viktig at Datatilsynet ikke skremmer unødvendig.
Det synes jeg de gjør når de sammenligner nettvarder og informasjonskapsler.
Om nettvarder/beacons:
- Nettvarder er små radiosendere basert på blåtann-teknologi. Disse blir plassert i omgivelsene for å kommunisere med brukere via smarttelefon. Kommunikasjonen mellom nettvarder og smarttelefoner muliggjøres via dedikerte apper, og kun i de tilfeller hvor brukeren har aktivt samtykket.
- Informasjonskapsler, ofte kalt cookies, er en liten tekstfil som lastes ned og lagres på brukers datamaskin når brukeren åpner en nettside. Informasjonskapselen brukes for eksempel til å lagre innloggingsdetaljer, huske handlekurv i nettbutikken eller registrere hvor brukeren beveger seg rundt på nettstedet.
Nettvarder er ikke det samme som informasjonskapsler
Det er en signifikant forskjell på nettvarder og informasjonskapsler. Der informasjonskapsler inneholder faktisk informasjon om forbrukeren, inneholder nettvarder ingen slik informasjon.
Der hvor informasjonskapsler informerer deg om at du blir “overvåket”, kan du velge å ikke bli det med nettvarder.
En nettvarde sender ut et signal til sine omgivelser. Som et slags ”her er jeg”-melding, som en mobiltelefon kan oppdage.
Meldingene inneholder en identifikator. Dersom én eller flere applikasjoner kjenner igjen denne identifikatoren, forutsatt sluttbrukerens samtykke, kan det utløse en handling.
Det kan være en melding, et tilbud i form av en kupong eller andre former for brukerkommunikasjon.
Sammenligningen med informasjonskapsler er i beste fall et forsøk på å gjøre dette mer forståelig, men fortsatt feil. Ikke minst når vi ser hvordan informasjonskapsler blir misbrukt.
Og informasjonskapsler blir ofte misbrukt, det kan jeg være enig med Datatilsynet om.
Det er derimot derfor jeg mener sammenligningen blir feil. Brukere har sett seg lei av hvordan informasjonskapsler blir misbrukt, og et økende antall brukere installerer annonseblokkeringsprogrammer og velger å surfe inkognito for å unngå å bli sporet. Det er ingen grunn til at brukere skal frykte det samme fra nettvarder. Tvert i mot faktisk.
Ved å gjøre det enkelt og tydelig for brukere å kunne velge å ikke bli kontaktet av nettvarder, eller melde seg ut, samt like enkelt å slette all registrert data, gir vi brukeren full kontroll.
I samme artikkel sier Datatilsynet “Ifølge Årnes behøver man nemlig ikke å ha plassert ut nettvardene for å få tilgangen på dataene fra disse”.
Dette stemmer ikke overens med vårt perspektiv på bransjen. Om de som er ansvarlige for nettvardene som plasseres ut gjør det de bør; benytte nettvarder med rullerende identifikatorer, vil ingen andre kunne benytte nettvardene.
Vi opplever at de seriøse leverandørene er kjent med dette og benytter denne mekanismen for nettopp å sikre personvernet og datasikkerheten i løsningen.
Uheldig å skape unødig frykt
En høflig oppfordring til Datatilsynet er å samarbeide om riktig og tydelig informasjon og kommunikasjon med de seriøse aktørene, fremfor å anta at alle har skumle hensikter.
Min erfaring er at de aller fleste aktører i Norden er svært bevisste når det handler om hvordan kommunikasjonen skal foregå mot bruker, og ikke minst hvordan både datasikkerhet og personvern skal ivaretas.
Arbeidet med sikring av data og bevaring av personvernet er en kontinuerlig prosess.
Jeg registrerer en økende interesse og et mer bevisst forhold til personvern og datasikkerhet fra norske brukere.
Det er veldig positivt.
Da blir det også viktig at informasjon og kommunikasjon som blir formidlet er korrekt.
