Media skal granske penge­strømmer i børs og katedral

Ledelsen i Brunstad Christian Church (BCC) – Smiths Venner imellom – mener seg brennmerket av NRK Brennpunkt, og har iverksatt en motkampanje i timillionersklassen for å renvaske seg fra det de oppfatter som påstander om straffbare handlinger til personlig berikelse på menighetens innsamlede midler.

I en påkostet og profesjonell dokumentarproduksjon, som bl.a. spres via sosiale medier og YouTube, hevder BCC at undersøkende journalister i NRK, Dagens Næringsliv og Tønsbergs Blad lar seg bruke av tidligere israelske etterretningsagenter i en betalt påvirkningskampanje. Også VG lar seg bruke gjennom å sitere nyhetsmeldinger fra en nederlandsk næringslivsavis som er mål for

den samme kampanjen.

I den opphetede striden mellom NRK og BCC er vi vitne til eventyrlignende beskrivelser av journalistisk metode og eventyrlig opparbeidelse av personlig rikdom hos Guds utvalgte tjenere. Sentralt i striden står lekkasjen av 200 000 e-poster mellom BCC-ledere og en troløs tidligere finanssjef for menigheten i Nederland. Mannen står nå tiltalt for retten i en omfattende bedragerisak.

Striden inviterer meg til å dvele litt ved medias samfunnsrolle og presseetikk i undersøkende journalistikk.

Debatt om kritikkverdige forhold

Innledningsvis vil jeg hevde at en av medias viktigste oppgaver er å granske pengestrømmer i både børs og katedral. Det handler om å avdekke bruk og misbruk av makt og posisjon til personlig berikelse. I dette arbeidet er målet ikke utelukkende å avsløre straffbare handlinger, like mye er det å kaste lys over forhold som kan være diskutable eller kritikkverdige. Det er gjennom offentlig debatt om de forhold som beskrives at vi oppnår forandring til forbedring av vårt samfunn. Dette gjelder også trossamfunn.

Mens børs og finansvesen er gjennomregulert, preges de mer lukkede trossamfunn ofte av en nærmest blind tillit til de øverste og hellig overbevisning av at alt går riktig for seg. Derfor er det spesielt viktig å overvåke hvordan slike menigheter drives. Brunstad Christian Church framstår som en blanding av børs og katedral med hengiven dugnadsinnsats og finansoperasjoner i skatteparadis. Med andre ord et naturlig objekt for undersøkende, kritisk journalistikk.

Betydelig omdømmeskade

BCC hevder at bevegelsen er påført en betydelig omdømmeskade gjennom Brennpunkt-programmet, som igjen bygger videre på to omfattende dokumentar-artikler og en rekke oppfølgende reportasjer i Dagens Næringsliv. DN leverte en metoderapport til Stiftelsen for Kritisk og Undersøkende Journalistikk (SKUP), som i detalj beskriver avisens arbeid med denne saken gjennom 2016.

Metoderapporten viser at arbeidet startet med et nyhetstips om å se nærmere på en dugnadsgjeng som arbeidet med avløpssystemet til et hytteområde i Vestby utenfor Oslo. En kjent metode fra undersøkende journalistikk er «Follow the money», og arbeidet leder DN-journalistene til finansakrobatikk med utgangspunkt i skatteparadis og til e-postene på den tidligere og nå bedrageritiltalte medarbeideren i Nederland sin PC. Det var som et gullfunn, beskriver DNs journalister i sin metoderapport.

Henlagt av Økokrim

Reportasjene fikk alarmen til å gå i Økokrim, som innledet en 3 år lang etterforskning mot den åndelige og den finansielle lederen for BCC. De to styrtrike lederne fikk status som mistenkt og siktet i saken. Men til slutt ble etterforskningen henlagt som intet straffbart forhold.

Henleggelsen får ledelsen i BCC til å ta i bruk grovt skyts mot NRK Brennpunkt og DN: Reportasjene innebærer en beskyldning mot lederne om kriminelle og straffbare handlinger for å oppnå personlig berikelse på menighetens bekostning. Reportasjene inneholder bl.a. beskrivelser av de to ledernes svært luksuriøse eiendommer i Norge og USA. NRK avviser å ha fremsatt beskyldninger om straffbare handlinger, men påpeker at disposisjonene kan være i strid med menighetens egne vedtekter.

 Jeg kan heller ikke se at DNs reportasjer eller metoderapport inneholder direkte beskyldning om straffbar adferd. Her er det snakk om journalistikk som utløser etterforskning av mulige straffbare forhold. En henleggelse fratar ikke NRK retten til å gi en samlet fremstilling av saken og belyse forholdene på en kritisk måte.

BCCs motangrep er – foruten påstandene om en eventyrlignende påvirkningskampanje – en blanding av rettslige og presseetiske argumenter. Alvorlig omdømmeskade er noe man kan søke oppreisning for i rettsvesenet. Brudd på presseetiske prinsipper er noe som behandles av Pressens Faglige Utvalg (PFU). Så langt har BCC verken gått rettens vei eller innklaget noen av mediene til PFU.  Tidligere har BCC fem ganger fått behandlet klager mot medier i PFU, med noe varierende resultat. 

Etterlater et inntrykk av...

Styrelederen i BCC hevder at NRK bryter viktige presseetiske prinsipper på to områder: Den samlede fremstilling etterlater et inntrykk av at de to lederne har begått straffbare handlinger. Det utøves mangelfull kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Det finnes ingen bestemmelse om «etterlatt inntrykk» i Vær Varsom-plakaten. Begrepet forekommer muligens i rettslige stevninger, og i en prinsipputtalelse fra PFU om retts- og kriminaljournalistikk manes det til varsomhet med ord og uttrykk «som etterlater inntrykk av at skyldspørsmålet er avgjort før saken er prøvd av retten». Jeg kan imidlertid ikke se at NRK har formulert seg i konstaterende former om siktelsen som innebærer noen forhåndsdom i denne saken.

I presseetikken står det også sentralt at personer i betrodde stillinger må akseptere identifisering, også i forhold av privat karakter hvis det kan kaste lys over spørsmål eller saksforhold som er av offentlig interesse. Det må man i aller høyeste grad si er tilfelle når det gjelder BCC-toppenes millionkupp med lånte penger fra menigheten.

Avslørende rettsdokumenter

Så er det lekkasjen fra PC’en til en bedrageritiltalt tidligere medarbeider.  Men i presseetikken er det ikke noe forbud mot å bruke tiltalte eller bedrageridømte personer som kilde. Selvsagt må slike kilder prøves kildekritisk og opplysninger må kontrolleres. Tilgangen til 200 000 e-poster synes å ha vært avgjørende for fremdriften av undersøkelsene i denne saken, men det er ikke avdekket noe som tyder på at materialet er manipulert eller at opplysningene er forfalskede.

Tvert imot er det verd å merke seg at mange av pressens banebrytende avsløringer de senere år har sin rot i opplysninger som fremkommer i rettsdokumenter eller vitnemål i rettssaker. I enkelte saker har opplysninger også fra straffedømte personer hatt avgjørende betydning.

I Vær Varsom-plakatens innledende kapitel slås det fast at pressens rolle er å opptre samfunnskritisk, at det er pressens rett å informere om ting som skjer i samfunnet og avdekke mulige kritikkverdige forhold.  Oppdraget er altså ikke begrenset til det strafferettslige, slik BCC later til å tro. Det er dessuten pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelse, noe som har vist seg særlig aktuelt i forhold til den interne justis i enkelte religiøse trossamfunn.

Søkelys mot trossamfunn

Det andre dokumentar-programmet fra NRK Brennpunkt om virksomheten i ulike trossamfunn gir en rystende beskrivelse av avhørsmetoder, utstøting og avstraffelse i Jehovas Vitner. Unge kvinner fratas retten til samvær med egen familie. Følsomme personopplysninger lagres i blå konvolutter.

Siden 2014 har norske medier avdekket en serie med diskutable forhold i ulike trossamfunn:

Pinsemenighetens Internasjonale Bibelskole i Oslo måtte nedlegges, etter avsløringer i avisa Dagen.  NRK Brennpunkt har avdekket pengestrømmene i Ny Visjon, som ledes av «pengepredikanten» Jan Hanvold.

NRK har avslørt hvordan barn av muslimer tas ut av norske skoler og sendes til brutale Koran-skoler i utlandet. Fedrelandsvennen avdekket virksomheten til domsutvalgene i Jehovas Vitner etter opplysninger om pedofili og overgrep samlet i blå konvolutter.

VG avdekket virksomheten til «mirakel-predikantene» som tok betalt for helbredelse via telefon-bønn, og innsamlinger i Guds Navn til rene luftslott i India. Aftenposten beskrev en heller tvilsom praksis med muslimske overnattings-SFOer for mindreårige.  I tillegg er det avdekket forhold ved flere alternative bevegelser med innslag av psykologi og meditasjon.

De journalistiske metodene bak disse arbeidene er detaljert beskrevet gjennom metoderapportene til SKUP som er tilgjengelig for alle som vil lese dem på nettsiden skup.no. En tilsvarende åpenhet er sjelden vare når journalister stiller kritiske spørsmål ved virksomheten til trossamfunn, som ofte er lukket for innsyn utenfra. Avslutningsvis kan det derfor være grunn til å minne om en annen presseetisk leveregel fra Vær Varsom-plakatens punkt 4.14:

«Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg».