Norsk presse oversetter i blant artikler til engelsk, men det tilhører sjeldenhetene at mediene oversetter til rumensk.
Men det har Vårt Land gjort denne uka, for å møte demonstrasjoner og kritikk mot det norske barnevern, på kritikernes eget språk.
Bakgrunnen er en barnevernssak i Sogn og Fjordane fra i fjor høst. Barna ble tatt ut av familien, og familiens støttespillere hevdet at «frykt for kristen indoktrinering» var årsaken.
Denne og andre saker har ført til underskriftsaksjoner, Facebook-kampanjer og demonstrasjoner utenfor Norges ambassade i Bucuresti. Aksjonister hevder at det norske barnevernet forfølger kristne.
Men det er et «misbruk av ordet forfølgelse», mente Trygve Willer Jordheim i en kommentarartikkel på trykk i Vårt Land rett før jul i fjor.
Men både kommentaren og andre saker om temaet lever videre, og som nyhetsredaktør Magne Henriksen forteller:
- Saken har fått mye oppmerksomhet i utenlandske medier, og vi så raskt at de ble godt lest i Romania - trolig ved hjelp av Google Translate.
Derfor fikk avisa kontakt med en oversetter, og oversatte den nevnte kommentaren til en rumensk versjon.
Kommentaren bærer forøvrig klar tale, både overfor presse og aksjonister.
Willer Jordheim minner om at «mødre som helt ut av det blå blir fratatt sine barn av et ondsinnet barnevern, faller på sin egen urimelighet. Det skal svært mye til å bli fratatt barna i Norge.»
Og påpeker at ting ikke alltid er helt som det ser ut - slik vi også husket fra en annen rom-sak i norsk presse for noen år siden. Som Vårt Land-redaktør Willer Jordheim kommenterer:
Tirsdag kom den første omtalen av selve saken i den seriøse pressen. Firda meldte at foreldreparet risikerer seks års fengsel for brudd på straffelovens paragraf om «mishandling i nære relasjoner» ved «trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser». I klartekst fra politiadvokat Sissel Kleiven: Foreldrene er siktet for å ha utøvd vold mot sine egne barn.
Og til slutt i kommentaren:
Men når noen trekker det religiøse forfølgelseskortet i en sak der ikke engang de mediene som pleier å være opptatt av temaet klarer å finne slike spor, ender vi opp i det gamle eventyret om gutten som ropte «Ulv, ulv» så mange ganger at ingen kom til unnsetning den gangen det var alvor.
Offentlig trosforfølgelse og utilbørlig innblanding i familielivet skal tas på alvor, både av presse og av folk flest. Tilsvarende viktig er det at begrepene ikke brukes så vilkårlig at ingen til slutt tar dem alvorlig.
