Leker koblet til apper og internett kan enkelt samle inn data om barn. – Det som er urovekkende her er den store uvitenheten

En ny undersøkelse tar for seg barn og internett-tilkoblede leker og teknologier (IoT).

Rapporten fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus ble bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet etter at Forbrukerrådet gjorde alvorlige funn som tydet på behov for kunnskap om dette.

Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) er svært bekymret etter å ha sett funnene.

Dybdeintervjuer viser at foreldre i liten grad bekymrer seg for at slike leker kan samle inn, analysere og videreselge informasjon om barn, for eksempel ved å registrere når, hvor lenge og hvor barna leker med sin app-tilkoblede leke.

– Det som er urovekkende her er den store uvitenheten, at vi ennå ikke forstår helt konsekvensen av at også barn legger igjen så mange digitale spor overalt, sier forsker Ingrid Kjørstad til NTB.

Mens undersøkelser viser at folk etter hvert begynner å bekymre seg litt over dette når det gjelder dem selv, er foreldre i mindre grad bekymret for at markedsføring kan skreddersys og rettes mot barna.

Uklart

I årets SIFO-undersøkelse oppgir hver femte person i typisk småbarnsforeldrealder, 18 til 39 år, at husstanden har ett eller flere nettilkoblede leketøy, som for eksempel dukker, droner eller roboter.

Foreldrene har i liten grad tenkt på at markedsføring kan rettes direkte mot barna deres gjennom slike leker.

Leker framstår som morsomme og uskyldige og blir nesten levende når de kobles til en app. De tilpasser seg barnet, noen leker snakker rett til dem.

Ja til datainnsamling

Få har fått med seg at ved å installere slike apper, går de med på innsamling av brukerdata.

– Foreldrene vi intervjuet hadde i liten grad lest eller undersøkt brukervilkårene til de ulike lekene og teknologiene, sier Kjørstad.

Brukervilkårene kan også være vanskelige å forstå og lite tilgjengelige. Forbrukerrådet har tidligere påpekt det som problematisk.

Foreldre kan uvitende gå med på at lekene sladrer på barna, ved å registrere bruksmønster, hva barnet sier, hvem barnet har kontakt med via apper og så selge informasjonen.

Leker kan også inneholde programmerte fraser, der varer og tjenester omtales positivt.

Skrekkeksempelet

I fjor var det stor oppmerksomhet rundt dukken Cayla, som både kunne ta opp hva barna sa til den og svare.

Forbrukerrådet påpekte at utenforstående kunne ta kontroll, kommunisere med barnet via mobiltelefon og også avlytte det som ble sagt mellom barn og dukke.

Den ble forbudt i flere land, dog ikke i Norge, og i Tyskland havnet Cayla ifølge Aftenposten på spionmuseum. Produsenten hadde kommersielle bindinger til Disney, og Cayla bablet i vei om Disney-filmer.

SIFO har forsøkt å få oversikt over hvor mange IoT-produkter rettet mot barn som finnes i norske butikkhyller, men elektronikkbransjen og butikkjedene kan kun bekrefte at fenomenet brer seg. Da SIFO tok turen til butikkene selv, fikk de imidlertid klar beskjed. Det meste er nå koblet til nett på en aller annen måte.

– Det som har vært populært det siste året, er jo liksom det de kaller The internett of things. Alt har jo blåtann. Alt har internettkobling. Alt er apper, påpekte en butikkselger.