Nordnorske politikere «tar en Putin» og vil strupe nettavisa BarentsObserver

De omtaler daglig politikk og sensur i Russland. Men nå skal de selv bli et informasjonsnettsted, har nordnorske politikere vedtatt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- De fratar oss muligheten til å være en kritisk røst. I tolv år har vi bygget opp BarentsObserver, og dette betyr en forandring: Eierne våre har tatt et aktivt valg ved å si at vi ikke skal følge Redaktørplakaten. Her fratar man Barentsobserver muligheten til å publisere uavhengig journalistikk, sier en meget frustrert redaktør Thomas Nilsen i nettavisen BarentsObserver.com.

Nettavisen drives av Barentssekretariatet i Kirkenes, som er et interkommunalt selskap eid av Nordland, Troms og Finnmark fylker. Sekretariatet finansieres i hovedsak av Utenriksdepartementet, omsetter for (2013) 60 millioner kroner og har rundt 15 ansatte.

Sekretariatet både driver egne prosjekter for samarbeid og utveksling, og gir tilskudd til en rekke eksterne prosjekter. Det være seg politikk, næringsliv, media, kultur, idrett og «folk til folk».

Sterk nettavis

Og så er en liten del av Barentssekretariatet er altså nettavisa BarentsObserver.com. Avisa drives som en egen avdeling i samme organisasjon, og har de seneste åra har blitt en av de viktigste nyhetsformidlerne for grenseoverskridende nyheter i regionen. Med alt innhold både på engelsk og russisk. Avisa hadde i fjor 1,7 millioner sidevisninger, og oppfattes i regionen som en viktig stemme på områder som tildels er en «journalistisk blindsone»

Nettavisen oppfattes som en fri og uavhengig nettavis, og har lenge henvist til Vær varsom-plakaten nederst på siden. Thomas Nilsen har også tittelen redaktør.

Fire personer bruker 2,1 årsverk til å jobbe med BarentsObserver. Disse fire har i lengre tid jobbet for å få Barentssekretariatet til å knytte avisa formelt opp til og skrive under den såkalte «Redaktørplakaten», og ifølge Nilsen gikk det lenge i den retningen.

Inntil saken skulle tas opp på dagens styremøte og representantskapsmøte i Barentssekretariatet. Både styre og representantskap består av fylkespolitikere og administrasjon i de tre fylkeskommunene.

Og i dag vedtok sekretariatet at Barentsobserver ikke skal knytte seg opp til Redaktørplakaten. Dette uten at redaktør Nilsen eller andre fra redaksjonen selv fikk være til stede for å presentere saken. 

- Det vil si at daglig leder styrer Barentsobserver som en nyhetsformidler for Barentssekretariatet, sier Line Fusdahl til Nord24.no. Hun er fylkesrådsleder i Troms og leder representantskapet.

Reagerer sterkt

- Hvordan dette blir i praksis vet jeg ikke, og vi venter spent på hva det betyr, sier redaktør Thomas Nilsen til Medier24.

Han og resten av redaksjonen i BarentsObserver gikk torsdag ettermiddag hardt ut mot vedtaket, i en sak på egen nettavis. Saken ligger ute på engelsk og kommer snart på russisk. Den er tvitret om en rekke ganger og omtalt med vantro fra både norske, russiske og internasjonale journalister. (Se nederst i saken)

Redaksjonen er nå redd for at tolv års godt arbeid skal være tapt og at de nå ikke får lov å drive avis lenger. Det frykter Nilsen skal gå ut over troverdigheten, i et bilde der man stadig kritiserer russiske medier og myndigheter for sensur og manglende pressefrihet. Nilsen er også bekymret for at man ikke lenger vil kunne jobbe sikkert og akkreditert som journalist i Russland.

I uttalelsen heter det blant annet:

I en tid med stadig dårligere pressefrihet i Russland, er det meget bekymringsfullt at nordnorske politikere vil begrense BarentsObservers rolle som en uavhengig formidler av nyheter og meninger. Spesielt gjelder det nyheter og stemmer som blir oppfattet som kritiske til det demokratiske underskuddet.


 

- UD ønsker informasjonsnettsted

- Utenriksdepartementet ønsker et informasjonsnettsted, ikke en uavhengig avis. De var veldig tydelig på det, sa han.

Overfor Medier24 peker Sjaastad på at det har vært sterke signaler fra UD på at de ikke ønsker BarentsObserver som en fri og uavhengig nettavis.

- Det har vært utredet flere modeller, og vi ønsker ikke å knytte dette opp til Redaktørplakaten. Dette er et nettsted for formidling av informasjon, ikke en del av den frie presse. Det er offentlig finansiert, og eid av fylkeskommunene. UD har sagt klart fra om at de ikke vil finansiere en frittstående avis. Og hvis vi skal finansiere en fri avis, vil kanskje andre aviser reagere på det. Da vil Sør-Varanger Avis og Nordlys kanskje komme og be om penger for å drive avis i Barents, sier Sjaastad.

- Eksisterer det noen slik misnøye fra andre aviser mot BarentsObserver?

- Nei, den meningen skal jeg ikke pålegge andre aviser. Det vil være å dra det for langt, svarer fylkesordføreren.

Sjaastad understreker samtidig at både eierne og UD er «veldig fornøyd» med den jobben som har vært gjort.

Fortsatt følge Vær varsom-plakaten?

Men fylkesordføreren mener at BarentsObserver ikke har vært drevet som en nettavis inntil nå.

- Det er ingenting som forandres. Det er det vi har vedtatt i dag. Avisen er et nettsted og en nyhetsformidler, men ikke en uavhengig og fri avis. Jeg forstår at noen vil ha mye større frihet, men skjønner ikke at de nå skal kalle seg noe de ikke har vært før, sier Sjaastad.

- Du mener altså at BarentsObserver i dag ikke oppfattes og drives som en avis?

- Nei, det er ikke en avis. Og vi har vedtatt ingen endringer.

- Men avisen har lenge signert nederst på siden med henvisning til den norske Vær varsom-plakaten. Skal de fortsatt følge den?

- Når de skal drive som før, betyr det at de skal drive som før. Så da kan de fortsatt følge Vær varsom-plakaten, svarer Sjaastad.

Som kjent lyder Vær varsom-plakatens første punkt blant annet at «en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn».

Etter gjentatte spørsmål fra Medier24 svarer Sjaastad imidlertid slik på spørsmål om Vær varsom-plakaten:

- Da må man se om siden har vært drevet på feil premisser. Men dette er ikke noe som har vært forelagt eieren.

- Hvordan skal BarentsObserver jobbe i Russland nå?

- De vil ikke få noen enklere eller større problemer enn i dag. Det er ingen endringer.

- Hvem bestemmer hvem som skal stå på BarentsObserver.com?

- Det bestemmer Thomas Nilsen i dag, og det antar jeg han gjør i morgen også.

- Men skal han være redaktør?

- Det må du spørre Pia Svensgaard om. Vi har behandlet et forslag til endring, og har altså sagt at ting skal være som før.

  • Medier24 har torsdag kveld også forsøkt å komme i kontakt med Barentssekretariatets leder Pia Svensgaard per telefon og sms, uten at hun har besvart våre henvendelser. Svensgaard tiltrådte jobben i fjor, etter mange år som politiker i Tromsø og Troms fylkeskommune.

Redaktør reagerer med vantro

Når Medier24 forelegger fylkesordførerens uttalelser for BarentsObserver-redaktør Thomas Nilsen, reagerer han nærmest med vantro.

Nilsen peker samtidig på at Barentssekretariatet i dag driver informasjonsnettstedet Barents.no.

Til Medier24 sier Nilsen følgende torsdag kveld, og går sterkt i rette med Sjaastads påstand om at «ingenting er endret»:

- Ting er fundamentalt endret i og med at eierne aktivt går inn og nekter oss og følge Redaktørplakaten. Sjåstad har aldri vært i dialog med oss og vet således ikke våre vurderinger av hvor risikabelt det er å fortsette å jobbe med journalistikk i Russland. Vedtaket påfører oss en sikkerhetsrisiko som gjør at vi ikke lengre kan reise i Russland. Dermed er ingen ting som før, noe en fylkesordfører i et demokratisk land som Norge burde vise den største respekt for.

- Og at fylkesordfører Sjaastad ikke vet at det første punktet i Vær varsom-plakaten omhandler en fri og uavhengig presse sin rolle i et demokratisk samfunn, viser hvor lite han har satt seg inn i saken han idag har vært med å vedta, sier Nilsen videre.

På spørsmål fra Medier24 om hva de fire som jobber med BarentsObserver vil gjøre videre, er Nilsen usikker. Men kommer avslutningsvis med følgende oppfordring:

- Politikere som fatter vedtak på tvilsomt grunnlag har selvsagt muligheten til å omgjøre vedtaket.

Har ikke tillit til Svensgaard

OPPDATERT FREDAG MORGEN: Samtidig som det koker rundt BarentsObserver, kommer det fram at Barentssekretariatets daglige leder Pia Svensgaard ikke lenger har de ansattes tillit.

Det skriver Nord24/Nordlys fredag morgen.

Ifølge avisa er «ansatte dypt bekymret over ledelsen av Barentssekretariatet ved Pia Svensgaard etter kun sju måneder i jobben».

Alle ansatte, minus to som ikke var til stede, har signert et brev som ble sendt til sekretariatets styre tirsdag. Der frykter man for at 20 år med Barentssamarbeud skal bli skadelidende.

Svensgaard kommenterer ikke saken overfor Nord24, utover å bekrefte at den ble behandlet på tirsdagens styremøte. Styret skal ha gjort et vedtak som uttrykker full tillit til Svensgaard.

Svensgaard er for øvrig tidligere fylkespolitiker og tidligere kollega med flere av dem som sitter i styre og representantskap for Barentssekretariatet.

Noen av twitter-meldingene om BarentsObserver:

   

(Louise Callaghan, utenriksreporter i The Sunday Times)

   

   

Powered by Labrador CMS