Pax Forlag

NRK-journalist i ny bok: Mener norsk etterretning har forsynt CIA og NSA med data i mange år

Bård Wormdal lanserer i dag boka «Spionbasen».

NTB

Publisert 18.11.2015 - 07:39 Sist oppdatert 18.11.2015 - 07:39

Denne artikkelen er over to år gammel.

Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Norsk etterretning har i årevis forsynt USA med rådata fra lyttestasjoner og radaranlegg i Nord-Norge, i strid med forsikringer fra norske myndigheter, hevder ny bok.

– Etterretningstjenesten skal ha teknisk mulighet til å kontrollere datastrømmen, men informasjon overføres også direkte, bekrefter mangeårig medlem av Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget), Stein Ørnhøi, i boken «Spionbasen – Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge».

Boken er ført i pennen av NRK-journalisten Bård Wormdal med tilhold i Øst-Finnmark, og beskriver i detalj det tette etterretningssamarbeidet med amerikanerne siden 1950-tallet, blant annet om Globus II-radaren i Vardø og Vetan-anlegget i Fauske.

Stikk i strid med norske løfter?

Norske myndigheter har i alle år fastholdt at lytte- og radarstasjonene utelukkende tjener norske interesser og at USA ikke får tilgang til noe som ikke først er analysert og bearbeidet av norsk etterretning.

Karstad-utvalget, som på oppdrag av Forsvarsministeren vurderte etterretningstjenestens organisasjon og virksomhet, understreket i 1990 at dette i alle år hadde vært en grunnleggende forutsetning for samarbeidet.

Flere norske statsråder har kommet med tilsvarende forsikringer fra Stortingets talerstol, blant dem Dag Jostein Fjærvoll (KrF) i 1998.

– All utveksling av data er underlagt norsk kontroll. Det er kun norsk personell som har adgang til data i såkalt sann tid, det vil si direkte overføring online, sa han.

Fjærvolls etterfølger Eldbjørg Løwer (V) og tidligere utenriksminister Knut Vollebæk (KrF) kom med tilsvarende forsikringer i Stortinget.

Har ikke kapasitet

Wormdal, som har intervjuet en rekke tidligere ansatte i Etterretningstjenesten og gjort dypdykk i amerikanske arkiver, konkluderer med det motsatte.

Han viser også til enkeltepisoder som med tydelighet viser at USA mottar rådata direkte fra norske installasjoner.

Norsk etterretning har heller ikke kapasitet til å analysere all informasjon fra satellittovervåkingen som de norske anleggene i dag er en del av, konkluderer Wormdal, som stiller spørsmål ved påstanden etterretningssjef Kjell Grandhagens kommer med i en video som ligger ute på Forsvarets hjemmeside.

– Etterretningstjenesten har bare én oppdragsgiver, og det er norske myndigheter. Alt vi gjør skal tjene norske interesser, og norske interesser alene, sier Grandhagen i videoen.

Rakettskjold og romkrig

I hvor stor grad er etterretningsvirksomheten i Nord-Norge under demokratisk norsk kontroll, spør Wormdal.

Han mener stasjonene i Finmark helt åpenbart vil være viktige brikker i en eventuell amerikansk angrepskrig mot Russland, og han viser også til at en rekke forskere har koblet Globus II-radaren i Vardø til USAs planlagte rakettskjold og mulig krigføring i verdensrommet.

Ørnhøi bekrefter i boken at EOS-utvalget ikke har forutsetning for å bedømme dette siden det er prisgitt informasjonen Etterretningstjenesten gir dem og ikke har mandat til å foreta undersøkelser i utlandet.

– Det blir som å etterforske politivold og kun snakke med politimennene som er mistenkt, mener Wormdal.