Rekrutteringen av Nicolai Tangen er et mareritt og medie­stormen har skapt mange tapere

• BÅRD IDÅS, headhunter og seniorrådgiver i MeyerHaugen

Som tidligere journalist, redaktør og nå headhunter har jeg fulgt siste ukes «Tangen-sak» med både fascinasjon, engstelse og gru.

Etter VGs oppslag om Tangens seminar i USA, kom påstander om smøretur og antydninger om at han hadde utnyttet nettverk og venner for å få jobben. Tidenes ansettelsesstorm kulminerte foreløpig med Norges Banks representantskaps oppsiktsvekkende 26 spørsmål til sentralbanksjefen torsdag, som ikke kan tolkes som annet enn knusende kritikk.

Sjelden har en rekrutteringsprosess fått så mye oppmerksomhet. Norges Bank gikk mandag til det sjeldne skritt å presentere hele prosessbeskrivelsen på sine nettsider. Jeg synes åpenhet om rekrutteringsbransjens metoder er bra – vi som jobber med faget har bare godt av mer offentlighet om våre metoder. Diskusjon og kritikk fører til utvikling og forbedring av faget.   

Mange tapere

Men som rekrutteringsprosess er denne saken et mareritt, og mediestormen har skapt mange tapere:

• Statsråd Torbjørn Røe Isaksen, regjeringsadvokat Frederik Sejersted, oljefondssjef Yngve Slyngstad har blitt presset hardt for sin deltakelse på Philadelphia-seminaret. LO-toppen Jørn Eggum kalte det tidenes smøretur.
• Sentralbanksjef Øystein Olsen har beklaget at søkerlisten ikke ble oppdatert med Tangens navn før ansettelsen ble offentliggjort, og må svare på ytterligere 26 spørsmål.
• Også medietopper har fått kritikk for sin deltakelse, blant andre Kristin Skogen Lund og Rolf Erik Ryssdal i Schibsted.

Starter i oppoverbakke

Men aller verst må denne uka ha vært for Nicolai Tangen, som har fått en tyngst mulig start på jobben. Fellesforbundets leder har sagt han bør trekke seg før han har begynt. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener ansettelsen må granskes av Riksrevisjonen.

Men Tangen har vært sterk i stormen og holdt fast ved at han skal tiltre stillingen. Jeg synes han har imponert med sin åpenhet og tilgjengelighet for mediene denne uka.

Det er ingen tvil om man må være lynskarp for å lykkes med hedgefond i London, men så langt fremstår Tangen som oppriktig, åpen og befriende lite «medietrent».

Det er urimelig at en som får en jobb skal stilles til ansvar for en rekrutteringsprosess. Komiker Thomas Giertsen traff spikeren på hodet i VGs Giæver og Gjengen-podkast fredag:

Tangen har egentlig ikke gjort noe annet galt enn å søke en jobb og få den.

Kritikken mot Tangen er syltynn

• Det er vanskelig å tro at Tangen drev med karriereplanlegging da han inviterte til seminar 18 måneder før jobben ble ledig. Om det er et problem at han spanderte seminar på nettverket, inkludert referanser og dagens oljefondssjef, er det ikke Tangens problem at dette ikke ble vektlagt i rekrutteringsprosessen.
• Tangen er kritisert for at han sendte en e-post til Slyngstad og spurte om tips. Jeg kan ikke se problemet med at Tangen prøvde å finne ut mest mulig om jobben før han søkte. Det er helt vanlig i rekrutteringsprosesser, og bare bra å skaffe seg et mest mulig realistisk bilde av jobben.
• Det er gjort et poeng av at Tangen kjenner headhunteren i rekrutteringsbyrået Russel Reynolds. De vokste opp i samme by, og konene skal kjenne hverandre. Igjen – om dette er et problem, så kan ikke Tangen lastes. Om noe, så kan det heller vise at Norges Bank har valgt rett hodejeger. Det er en hodejegers jobb å ha nettverk – så at en hodejeger til en stilling som dette kjenner Tangen, burde ingen være overrasket over.

Så kan man spørre seg hvor god match det er mellom Tangen og Norges Bank. Blir det fullstendig kulturkrasj? Vil han passe inn som offentlig tjenestemann i et nøkternt norsk fond med strenge rutiner, eller vil han slutte kjapt?

Men heller ikke det er jo ikke Tangens ansvar – det er arbeidsgivers.

Så hva burde Norges Bank ha gjort?

1) Norges Bank burde ha vært mer åpne med det norske folk om profilen på stillingen fra starten. Da hadde det ikke kommet som en så stor overraskelse at de valgte en erfaren hedgefondforvalter som skal få oljeformuen til å yngle – ikke en «traust» profil som først og fremst skal sikre våre felles verdier.

2) Når Norges Bank valgte en så spenstig kandidat som Tangen, burde de ha sjekket eierinteresser, mulige konflikter, økonomiske forhold og nettverk så grundig at de var helt trygge på at det ikke kom overraskelser.

3) Når Tangen ble presentert som ny sjef, burde Norges Bank ha kommunisert Tangens bindinger fra starten, og forklart hvordan det skal sikres mot interessekonflikter. Om alle kortene hadde kommet på bordet med en gang, hadde Norges Bank trolig sluppet både belastende medieoppslag og kanossagang i representantskapet.

Den største taperen

Vi som jobber med rekruttering snakker ofte om å sikre den gode kandidatopplevelsen og å skape realistiske jobbforventninger. Våre kandidater skal få tett og god oppfølging uansett om de får jobben eller ikke. I dette tilfellet har kandidaten blitt utsatt for en historisk mediestorm, og måttet svare for mye kritikk for en prosess han ikke selv har ansvar for.

Jeg tror mange kandidater ville trukket seg etter et slikt kjør som Nicolai Tangen er utsatt for. Heldigvis er Tangen en usedvanlig robust kandidat, som har valgt å stå opp å kjempe for jobben.

Den store taperen i denne prosessen er oppdragsgiver. Saken svekker tilliten og attraktiviteten til offentlig sektor, som må skjerpe seg for å sikre at toppkandidater tør å søke lederjobber i staten igjen.

• For ordens skyld: Min kollega Petter Meyer er tidligere rekrutteringssjef i Norges Bank, men har ingen interesser eller bindinger til denne prosessen og har heller ikke medvirket til denne artikkelen.