Bård Borch Michalsen

Ordene gir mål og mening. Og vi skriver mer enn noen gang. Men har vi det for travelt?

SØNDAGSPOSTEN: Vi bryr oss ikke om å lete etter de ordene som kan løfte setningene våre.

Bård Borch Michalsen

Publisert 18.10.2015 - 16:48 Sist oppdatert 18.10.2015 - 16:48

Denne artikkelen er over to år gammel.

Komur står det når jeg spaserer inn hovedhallen på Keflavik, og Arrivals er en unødvendig tilleggsopplysning.

Jeg forstår snyrtingar også. Det er dit man må når man må.

REYKJAVIK ER EN oppvisning i bokstavelig stolthet.

Her finnes Dillon whiskey bar og Chuck Morris grill; noe må forbli etter 55 år som amerikansk baseby. Inntrykket er likevel at islendingene tar vare på sine egne ord, bruker dem og løfter dem opp og fram.

Vi har noe å lære av slekta i vest. En god begynnelse er å dyrke de ordene vi liker aller best. Hvilke ord det er, får vi vite gjennom kåringer fra tid til annen.

Bård Borch Michalsen:

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og arbeider i dag ved Universitetet i Nordland.

VG INVITERTE i 2004 leserne til å kåre Norges vakreste ord. Vinneren ble det nynorske kjærleik, og det sier jeg ikke noe på. Andre ord på topp var medmenneske, morgengry, takk, velkommen og mor.

Samme år hadde NRK Nitimen kommet til ordene i sin jakt på nasjonalditt og -datt. Dugnad vant, ble nasjonalordet, og også det synes jeg godt om, i alle fall dersom ordet og kåringen sier noe om vår nasjonale væremåte.

På forsommeren i år etterlyste P2-programmet Språkteigen populære ord fra lytterne.

- Er vakkert ord for meg er et ord som er musikalsk tiltalende, språk for meg er musikk, uttalte en av bidragsyterne til NRK Trøndelags nettside.

Samme sted kunne vi lese at hugleik og vårteikn var blant de mest populære forslagene. Mer overraskende er det at NRK Trøndelag skrev at kvisleis er et populært nynorsk ord.

(For unge lesere: Kvisleis betyr ingenting, det er bare et tulleord som Harald Heide-Steen jr. brukte for å parodiere nynorsken. Harald Heide-Steen? Han var den fremste representanten for den nye norske humoren for lenge siden.)

SVENSKA DAGBLADET involverte i høst leserne for å finne det svenske språkets vakreste ord.

Mange kastet fram sine favoritter, og blant de 40 i finalen finner vi aftonland, chilla, du, gryning, juninatt, krumelur, lingon, sommargäst og snöflinga, men ingen av disse fikk flest stemmer. Det gjorde forgätmigej, «vänskapens og kärlekens minnesblomma», på norsk: forglemmegei.

ANTAKELIG SKRIVER VI mer enn noen gang, men vi gjør det raskt, slurver og bryr oss ikke om å lete etter de ordene som kan løfte setningene våre.

Kanskje burde vi innimellom skrive saktere, bruke 30 minutter på to setninger, for å få til noe vi virkelig kan stå for, og med musikk mellom bokstavene.

Da kan de vakre norske ordene være greie å ty til.

De kan være gamle og gode, eller de kan være nye og gode. Framsnakking er et eksempel på det sistnevnte, og fjørsilkebris, den følelsen du beveger deg i fra begynnelsen av vinglass nummer to til glasset nesten er tomt (men heller ikke lenger).

DET ER MULIG en tilstand av fjørsilkebris kan oppnås også hos Sakebarinn eller Kaffi Brennslan i Reykjavik.