Reportere Uten Grenser

Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg

SØNDAGSPOSTEN: Norge og det meste av Vest-Europa er en hvit flekk på kartet. Det skal vi være glade for - samtidig som vi bør bekymre oss for resten.

Publisert 07.08.2016 - 11:04 Sist oppdatert 07.08.2016 - 11:04

Denne artikkelen er over to år gammel.

Se hva som skjer:

TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet.

I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2.

TV 2 med sin nye eier har i flere år støttet regjeringen både i nyhetsdekning og kommentarer. Slikt betaler seg.

Bård Borch Michalsen:

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Les flere utgaver av Søndagsposten på Medier24

Absurd?

Ja, men vi skal ikke lenger til et EU-land som Ungarn eller til NATO-kollega Tyrkia for å finne slike beskrivelser av mediesituasjonen i en fersk rapport organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) nettopp har presentert.

Reportere uten grenser er tradisjonelt opptatt av håndfaste trusler mot journalister og fri journalistikk: drap, fengsling, overvåking.

Du finner hele rapporten fra RSF på rsf.org

Organisasjonen engasjerer seg nå også innenfor det den kaller «usynlig fengsling», der journalister ikke får rapportere fritt og uavhengig etter klassiske metoder. Og det er de med penger som representerer trusselen, er gjennomgangstonen i rapporten «Media oligarchs go shopping».

Oligarkene er ekstremt rike personer som investerer i mediene ikke fordi de er interessert i journalistikk, men for å forsvare sine egne interesser – eller interessene til myndighetene, som medieeierne lever i et symbiotisk forhold til.

Situasjonen beskrives som god i Skandinavia, i noen få andre europeiske nasjoner, i Costa Rica og New Zealand.

I verden for øvrig er det grunn til bekymring. Av det noe lettere slaget i land som USA og Australia. Det er verre i Italia, enda verre i land som Tyrkia, Ungarn og Russland og verst i Kina.

Rapporten beskriver detaljert hvordan pressefriheten oppheves i slike regimer, og det er fem metoder som går igjen:

Put your media empire in the regime’s service.

Replace news with entertainment.

Use media outlets to beat up your opponents.

Censoring anything that threatens your interests.

Buying media outlets to corrupt the authorities.

Reportere uten grenser (RSF) bekjentgjør fra sitt hovedkontor i Paris at den ferske rapporten bare er begynnelsen på organisasjonens nye prioriterte arbeidsområde.

RSF vil ha temaet på dagsordenen i internasjonale fora som G8, G20 og World Economic Forum i Davos.

Organisasjonen vurderer også øvrige tiltak, for eksempel verktøykasser for journalister som vil kreve redaksjonell uavhengighet, prosedyrer for sertfisering av medievirksomheter og resolusjoner i internasjonale organisasjoner.