Jeg leste gjennom hele Aftenposten, VG og Dagbladet med blåpenn. Svaret ble 177 kommafeil

DERSOM JEG HADDE vært en klikkjaktende nettjournalist, kunne jeg ha laget denne tittelen: Du vil ikke tro hvem som har begått denne kommafeilen.

Siden jeg er en seriøs kar og prøver å skrive så kjedelig som jeg bare klarer, begynner jeg heller slik:

Det er trist at det som skal være kremen av norske aviser, ikke bryr seg om å følge de kommakonvensjonene som vi vet sørger for en sømløs kommunikasjon med leserne.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og arbeider i dag ved Universitetet i Nordland.

Michalsen har skrevet flere bøker - blant dem boka Komma på Juritzen forlag (2014).

• Les flere utgaver av #Søndagsposten på Medier24!

TIRSDAG DENNE UKEN leste jeg Norges tre største aviser fra perm til perm.

Jeg hadde tatt på meg kommabrillene, og jeg leste med penn. Jeg brukte min blå penn til å anmerke kommafeil i det redaksjonen ga oss lesere denne dagen.

Undersøkelsen omfattet ikke annonser, leserbrev, debattinnlegg og innsendte kronikker.

Resultater:

• Aftenposten: 33 kommafeil
• VG: 71 kommafeil
• Dagbladet: 73 kommafeil

JEG ER ET RELATIVT mildt menneske. Der hvor teksten åpner for et minimum av skjønn, lot jeg tvilen komme journalisten til gode.

En kommarevisor som er enda mer sjenerøs enn det jeg er, ville ha latt nåde gå for rett oftere, mens en streng rødpenn ville ha registrert flere feil.

Jeg noterte 177 feil til sammen; noen ville altså ha stanset ved 170, andre ville ha kommet til 185.

UANSETT ER DET altfor mange, og det som er mer oppsiktsvekkende:

Det er de grunnleggende kommafeilene det syndes mot.

Dersom redaksjonene hadde sørget for å lære tre grunnregler, hadde nesten 80 prosent av kommafeilene vært luket bort som ved et trylleslag.

• Regel 1: Sett komma mellom sideordnede setninger (39 feil)

Utenlandske eiere kan skjule seg og rapporteringen er dårligere enn i EU.

...skulle vært: 

Utenlandske eiere kan skjule seg, og rapporteringen er dårligere enn i EU.

Det skal altså være komma mellom de to setningene. Dette er den mest elementære kommaregelen av dem alle.

• Regel 2: Sett komma etter leddsetninger (bisetninger) (71 feil)

Det som bør bekymre oss er at myndighetene har vært passive.

...skulle vært: 

Det som bør bekymre oss, er at myndighetene har vært passive.

Leddsetningen her er «som bør bekymre oss».

Og nå kommer det du ikke vil tro. I språkspalten i Aftenposten tirsdag skriver Per Egil Hegge:

Men ordet anonym, som brukes både som adjektiv og substantiv på norsk (og tilsvarende på engelsk) kan også ha en annen betydning.

Jeg tror du ser feilen: Etter den lange leddsetningen (som-setningen) må det være et komma. Slik:

Men ordet anonym, som brukes både som adjektiv og substantiv på norsk (og tilsvarende på engelsk), kan også ha en annen betydning.

• Regel 3: Ikke sett komma etter foranstilte ledd som ikke er setninger, men bare en samling ord (28 feil)

Ved siste parlamentsvalg i 2010, satt Aung i husarrest.

...skulle vært: 

Ved siste parlamentsvalg i 2010 satt Aung i husarrest.

«Ved siste parlamentsvalg i 2010» er ingen setning. Derfor er det aldeles feil å sette et komma etter dette leddet - og det skaper støy for den kompetente leser. På samme måte:

I stedet for å la alle skanser falle, gjelder det å finne en ny.

...skulle vært: 

I stedet for å la alle skanser falle gjelder det å finne en ny.

PROFESSOR ANDERS JOHANSEN karakteriserer skriftspråket som tenkningens teknologi. Tegnsettingen var et kvantesprang for denne språkteknologien da den ble introdusert for alvor for 500 år siden.

Kommakonvensjonene vi holder oss med, er en programvare som alle skrivende mennesker bare er nødt til å laste ned.

Dersom du er tilkoblet, vil du kunne laste ned den nødvendige programvaren – de viktigste kommareglene – på 16 minutter.

Kommaet gjør det lettere å kommunisere. Hvis man setter kommaet rett, skriver man det man har tenkt å skrive. Og dette er mer enn fri synsing:

Nevrolingvistisk forskning bekrefter at tekster som er korrekt kommatert, leses raskere og blir forstått bedre enn tekster hvor kommaet settes feil.

Og like viktig:

Kommaet gir tillit og troverdighet. Hvem stoler på en journalist som ikke engang klarer å få kommaet på rett plass?

NETTAVISENE FOR DE tre avisene torde jeg ikke kommasjekke.