Begge fortellingene er tidløse, og de holder definitivt mål journalistisk, men likevel orker ikke deltakerne i Kartveits undersøkelse å se videoene til slutt, og de ramler også av teksten når det er store overganger.
- Medierne laver rent faktisk gode, gennemarbejdede journalistiske fortællinger, som bare er pakket dårligt ind, sier Kartveit til det danske nettmagasinet Viden.
En av grunnene til at leserne avslutter videoen midt i, kan være at den ikke inneholder noe annet enn det teksten formidler.
Historiene er i det hele tatt laget etter malen for feature-historier på papir:
Lineær og mediestyrt i den forstand at redaksjonen prøver å lede leseren fra element til element, men uten at leseren klarer å forstå kartet fullt ut.
Kartveit mener mediene lager stoffet sitt på magefølelse. Til Viden sier hun:
- De tester måske lige fortællingerne af på receptionisten eller en kollega, inden de publicerer. Men de har meget lidt føling med, om tingene fungerer for læseren og om de overhovedet bliver læst.
Online-journalistikken er ennå ganske ung.
Kate Kartveit håper mer forskning og undervisning kan bidra til å finne multimediale fortellermåter som fungerer bedre enn i dag.
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
