Gorm Kallestad / NTB scanpix

«Jeg fant bildet på nett, så da kan jeg bruke det?» Nei, så enkelt er det ikke. Men nå har Jon Wessel-Aas skrevet en enkel bok som forklarer reglene

SØNDAGSPOSTEN: Rekk hånden i været dersom du aldri har brukt et fotografi du visste at du strengt tatt ikke hadde lov til å benytte!

Publisert 20.11.2016 - 08:18 Sist oppdatert 20.11.2016 - 08:18

Denne artikkelen er over to år gammel.

Jon Wessel-Aas er blant landets mest erfarne medierettsadvokater, og nå har han levert en kort og kjapp bok på under hundre sider om opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk.

Wessel-Aas beskriver grunnreglene og tar for seg konkrete problemstillinger som alle som publiserer, vil kjenne seg igjen i.

Utgangspunktet rettslig er dette:

Ethvert fotografi tatt av et menneske er vernet av åndsverksloven.

Dersom du skal kunne bruke det, må du altså inngå en avtale med fotografen.

Jon Wessel-Aas:

Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk

Cappelen Damm Akademisk, 2016

Men det finnes unntak.

Den såkalte sitatretten kjenner vi fra tekst, men den gjelder også fotografier, hvor det kan forsvares å gjengi deler av et fotografi eller en film for å belyse et tema.

Pressen har lange tradisjoner for å bruke faksimiler av andres åndsverk, og i dag fyller gjengivelser av skjermbilder den samme funksjonen.

Wessel-Aas understreker at det ikke finnes særbestemmelser for slikt. Det betyr at det eventuelt er sitatretten som må forsvare faksimilen eller skjermbildet, noe som for eksempel innebærer at bruken må være begrenset.

Å gjengi en hel artikkel med tekst og bilde på en slik måte at alt er leselig, vil lett falle utenfor sitatretten.

Pressen vil i visse tilfeller kunne påberope seg en eksklusiv lånerett til bilder redaksjonen finner på internett, til bruk for å illustrere dagsaktuelle nyheter.

En av forutsetningene er at bildene ikke er tatt med henblikk på publisering i pressen.

Låneretten innebærer blant annet at redaksjonene ved dagsaktuelle nyhetssaker kan bruke bilder av en person som er lastet opp på personens profil i sosiale medier, forutsatt at det ikke strider mot personvernet.

Noen andre konklusjoner fra Jon Wessel-Aas’ bok:

Opphavsrettens vernetid er 70 år etter opphavspersonens død. Det betyr at du fritt kan ta bilder av Edvard Munchs bilder; han døde i 1944.

Sosiale medier som for eksempel Instagram har brukervilkår hvor du gir tjenesten rett til å selge rettighetene til ditt innhold videre. Dette kan være problematisk dersom du laster opp andres innhold i disse sosiale mediene.

Lenking til stoff som allerede finnes åpent på internett med rettighetshaverens samtykke, kan gjøres fritt av enhver.

Tilgangen til bilder er kolossal, mulighetene for å trå feil likeså.

Jon Wessel-Aas har evnet å samle mange regler (med presiseringer, forbehold og unntak) på svært få sider.

Og han presenterer stoffet sitt i en form som gjør innholdet tilgjengelig også for mediefolk.

LES FLERE utgaver av Søndagsposten på Medier24

Bård Borch Michalsen:

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.