Forfatterne av «Autostory»: Magne Otterdal (t.v.) og Geir-Terje Ruud.Gorm Gaare
SØNDAGSPOSTEN:
Journalistrobotene kommer! Betyr det at vi blir arbeidsledige? Nei, men våre intelligente beretninger kan bli enda bedre
Nå har to mennesker skrevet den første norske fortellingen om robotjournalistikk. Den gir grunn til optimisme.
Bård Borch Michalsen
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Jeg var engstelig, men ble beroliget: Forfatterne prediker ikke at robotene skal overta journalistikken.
Bård Borch Michalsen:
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
Men robotene kan gjøre jobben lettere for redaksjonene og gi bedre journalistikk.
De redaksjonelle ringrevene Magne Soundjock Otterdal og Geir Terje Ruud peker i sin ferske essaybok Autostory først og fremst på de muligheter kunstig intelligent programvare gir journalister som trenger hjelp til å finne fakta.
Men jo: Forfatterne gir også eksempler på artikler vi kan kalle journalistikk, som er produsert ene og alene av en robot.
Resultatutviklingen for børsnoterte selskaper i USA produseres av en robot, og våren 2016 introduserte NTB automatiserte referater fra kamper i fotballens eliteserie, ene og alene basert på kalde fakta fra kampen.
Robotfrokostmøte: Boka blir også presentert på et frokostmøte på Oslo Media House onsdag 1. februar. Les mer i kalenderen på Medier24.
Boka er nå ute, på Cappelen Damm Akademisk.Illustrasjonsfoto
Når jeg leser referatet NTBs fotballreferat laget 16. mai 2016 klokken 17.18, fra kampen Aalesund-Start, ser jeg umiddelbart at dette er noe jeg ikke bare har lest før:
Jeg har skrevet det selv tidligere, i den tiden da jeg var en referatautomat.
I riktig gamle dager, for eksempel for 40 år siden, ble unge frilansjournalister sendt ut for å lage kjappe, faktabaserte referater fra alle fotball- og håndballkamper i distriktet, fra lilleputt- til oldboys-klassene.
En av NTBs første automatiserte fotballnotiser.
Selv tilbrakte jeg hver helg flere år av min beste ungdom for å oppsummere håndballkamper i Mossehallen. Jeg pleide avslutte referatene slik: «Og med det endte kampen.
Jeg ser at NTB velger varianten «Kampen endte 1-1.»
Så visse typer informasjonsformidling kan roboter produsere nesten like godt som mennesker, men heldigvis for dem som vil gjøre journalistikken til en levevei:
Journalistikk er mye vanskeligere enn sjakk; journalistikk krever en kompetanse som en robot aldri vil kunne lære.
Det gjelder i alle faser av journalistikken: idéarbeid, kildearbeid, analyse og formidling.
Essayforfatterne ser ut til å være enige, men er desto mer begeistret for tanken om at teknologer og journalister sammen skal arbeide for å finne fakta og sammenhenger, trender og trendbrudd.
De gir også mange eksempler på hvordan slikt kan gjøres. Jeg tror de har rett: Dataprogrammer er overlegent mennesket til å behandle store mengder data og konkludere om hva som skjer.
Men det er journalister som må spesifisere nøyaktig hva det skal letes etter, som må tolke dataene, sette dem inn i en sammenheng og formidle historien.
Datamaskiner er gode til å telle, veie og måle. Det meste av journalistikken handler om det som ikke kan kvantiseres.
Det er derfor journalistikk er mye vanskeligere enn sjakk.
Journalistikk er intelligente beretninger om virkeligheten.
Når journalister bruker stadig mer avanserte datasystemer som assistenter, vil beretningene kunne bli mer intelligente enn tidligere.
Herrene Otterdal og Ruud har skrevet et fascinerende og sobert essay om de muligheter og begrensninger som ligger her i dag og foran oss.
PS! Her er min robotiserte omtale av boken:
Ny bok om automatisering av journalistikken
Magne Soundjock Otterdal (f. 1960) og Geir Terje Ruud (f. 1963) har skrevet boken Autostory. Et essay om hvordan automatisering forandrer journalistikken.
Boken handler om hvordan roboter endrer journalistikken, journalistisk programvare i vekst, automatisering er en styrke for journalistikken, datastrømmen som gir journalistrobotene næring, over til ingeniørstyrt journalistikk, automatisk jakt på feil og fakta og journalistikk i en verden av roboter.
De begynner boken slik: Det var ærverdige Norsk Telegrambyrå som skulle introdusere den første helautomatiserte redaksjonelle roboten i Norge.
De avslutter boken slik: Mennesket er feilbarlig. Spørsmålet er så om mennesket kan lage ufeilbarlige journalistroboter.
Boken er på 96 sider. Forlaget er Cappelen Damm.
For ordens skyld: Medier24 var i 2015 og 2016 leietaker i Oslo Media House, som drives av forfatterne av denne boka.
