Hos P2 er forfatteren Tom Kristensen gjest i det alltid hyggelige jazzprogrammet Musikkmøte.
Jeg setter meg i godstolen, skrur på leselyset, finner frem boken som nettopp er ankommet.
Den skal være utgangspunkt for Søndagsposten denne uken.
Trond Albert Skjelbred (red.):
Perspektiver på PR
Fagbokforlaget, 2016
DET GÅR IKKE SLIK, og jeg burde ha skjønt det straks jeg så boken:
Omslaget er svart. Teksten er hvit. Det strider mot regel 1 for leservennlig typografi.
Bokens tittel er «PERSPEKTIVER PÅ PR». At store bokstaver er tyngre å lese enn små, får så være. Verre er at typografen syntes det var en god idé å skrive tittelen slik:
PERSPEKT-IVER PÅPR
Tittelen bryter med reglene for orddeling, og den bryter med den barnelærdom at titler får mer flyt dersom dersom preposisjonen står på samme linje som substantivet.
Hvis man først må fordele tittelen over tre linjer, må det gjøres slik:
Perspek-tiverpå PR
Som leseren vil se, oppnår man dermed også et tilnærmet linjefall (like lange linjer).
MEN JEG lot meg dessverre ikke stoppe.
Jeg slår opp, og på første utbrett finner jeg informasjon om Trond Albert Skjelbred, som har redigert boken.
Teksten er her smurt over store deler av forfatterens overkropp.
HVA MED RESTEN av boken?
Den minner dessverre om dårlige sirkusplakater.
Typografen har gått bananas med farger, store bokstaver, understrekninger og negativ tekst, og fontstørrelsen er alt annet enn optimal.
Kan det være bare 9 punkt?
Jeg prøver likevel, men stanser når jeg kommer til de eksterne bidragsyterne.
Jeg har bladd meg frem til Per Høiby i First House. Artikkelen har en klassisk byline: «Av Per Høiby.»
Deretter følger en tekst som innledes slik: «Per Høiby har vært rådgiver…»
Per Høiby omtales i tredje person entall, og leseren kan ikke bli annet enn forvirret.
Først over en side senere begynner en tekst som Høiby selv har skrevet.
Det er en dårlig trøst at forvirringen er gjennomført i alle kapitler.
JEG MÅ LEGGE boka fra meg.
Typografien står i veien for kommunikasjonen.
Men jeg fikk med meg introduksjonen av bokens redaktør. «Våre råd går ikke av moten», skriver Trond Albert Skjelbred, og legger til:
Det viktigste innen kommunikasjon er å tørre kommunisere.
Nettopp.
Og tre regler for typografi gjelder fortsatt:
1. Svart på hvitt. Styr unna farger og negative typer (som hvitt på svart). Ikke legg tekst på fotografier.
2. De vanligste skrifttypene (fontene) er vanligst fordi de er best. Styr unna de artige.
3. Velg en skriftstørrelse som er stor nok. 11 eller 12 punkt er best i bøker.
PS: Heldigvis hadde jeg for hånden en bok som var frivillig morsom, og som gjorde kvelden god. Lars Backe Madsen leverer i Husmor (73), Gjøvik (Spartacus, 2016) en herlig satire over tidsånden slik den uttrykker seg i kommentarfelt her og der. Jeg vil si som lektor (76), Voss: Word.
Bård Borch Michalsen:
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
