Audun Braastad / NTB scanpix

Hvorfor alt dette snakket om omdømme? Skiforbundet har ikke et omdømmeproblem - de har et problem

SØNDAGSPOSTEN: Det er altfor mye snakk om omdømme. Som når Skiforbudet forsøker å gjøre etikk til butikk.

Publisert 28.08.2016 - 10:12 Sist oppdatert 28.08.2016 - 10:12

Denne artikkelen er over to år gammel.

I den grad Skiforbundet har en pågående omdømmekrise, er det den øredøvende oppmerksomheten om omdømmet som er kritisk.

Men Erik Røste er bekymret for troverdigheten til norsk skiidrett, hørte jeg han si på radio forleden.

- Som øvste tillitsvalde er eg ansvarleg for å klarlegge dei situasjonane der forbundets omdømme blir utfordra, sier han til NRK.

Bård Borch Michalsen:

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Les flere utgaver av Søndagsposten på Medier24

TIL TV 2 uttaler en stortingsrepresentant seg om skiidrettens omdømmeproblem, og Aftenposten lar en såkalt omdømmekspert uttale seg bredt og vidt.

VGs sportsredaktør Leif Welhaven er også bekymret for omdømmet til skisporten:

- Å tilby friske utøvere astmamedisin høres i seg selv merkelig ut. At Norges Skiforbund i tillegg har holdt munn om det, er intet annet enn selvskading av nasjonalsportens omdømme, skriver han.

HVORFOR ALT DETTE snakket om omdømme?

Vi som elsker langrennssporten, ser at det ikke handler om omdømme eller troverdighet.

Det saken dreier seg om, er om norske ledere har prakket medisin på friske løpere.

Og det er ikke et spørsmål om troverdighet, men om ærlighet, hederlighet og integritet, og slikt er mye viktigere enn omdømmet.

ETTER PANAMA-skandalen foretok DnB-sjef Rune Bjerke samme manøver som Erik Røste; han reduserte bankens handlemåte til et spørsmål om hva som gir vinning eller tap:

- Det er klart at ut ifra omdømmemessige hensyn så burde denne praksisen vært orientert om oppover i systemet, sa han til DN.

Det var altså ikke handlemåten i seg selv som var problemet; det konsernsjefen la vekt på, var hva som kunne bli konsekvensene for bankens gode navn og rykte.

LANGRENNSSPORTENS renommé er relativt uviktig.

Vi er på ville veier dersom etiske spørsmål behandles med markedsførerens ståsted og perspektiv.

Hva skulle Røste ha svart NRK?

Han kunne ha sagt noe slikt som dette:

- Konsekvensene for Skiforbundets og skisportens omdømme er helt underordnet. Det eneste viktige for oss er å avklare om det har pågått uetisk medisinering av friske løpere. Hvis det er slik, må vi rydde opp.