Lise Åserud / NTB scanpix

Folk som bare leser om NAV i avisene, er langt mer kritisk til etaten enn de som faktisk er brukere

SØNDAGSPOSTEN: Det viser en fersk doktorgradsavhandling om hvordan NAV omtales i mediene. Mens etaten gjerne fremstilles som Goliat, er brukerne et offer.

Publisert 27.11.2016 - 09:11 Sist oppdatert 27.11.2016 - 09:11

Denne artikkelen er over to år gammel.

Erik Knudsen har studert hvordan NAV er blitt fremstilt i fem aviser, hvordan omtalen har påvirket nordmenns holdninger til etaten, og hvordan NAV har endret sin eksterne kommunikasjon som en følge av omtalen.

Knudsen presenterer resultatene i sin ferske avhandling for doktorgraden ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Papiravisene Aftenposten, Aften, VG, Bergens Tidende og Adresseavisen brakte fra 1. juli 2006 til utgangen av 2010 til sammen 1320 artikler om NAV.

Erik Knudsen har funnet at dekningen i hovedsak er nøytral, men klart mest negativ dersom NAV evalueres i artikkelen.

Det er også en klar vridning mot negativitet blant artikler som er forsideoppslag.

Avhandlingen peker på at rammen for omtalen av NAV gjerne er at NAV får rollen som Goliat, brukeren som et offer. Enkeltskjebner og negative skjebner ved dekningen dominerer den mest synlige delen av omtalen.

Den mest synlige dekningen er altså negativ. Unntaket er dekningen i Adresseavisen, som har vært mye mer positiv for NAV enn i de øvrige avisene.

Og medieomtalen betyr noe for hvordan vi oppfatter NAV – og spesielt for dem som ikke selv har direkte erfaring med NAV som bruker:

Personer som får sin kunnskap om NAV gjennom avisene, har et mer negativt inntrykk av NAV enn etatens brukere. Negative enkeltsaker bidrar sterkere til et negativt inntrykk enn negative tematiske saker.

- Det er ikke sikkert situasjonen som rapporteres i mediene, er representativ for virkeligheten, skriver Erik Knudsen.

Dekningen av NAV har regionale forskjeller, og det samme gjelder holdningene til etaten. Knudsen antok at folk i Oslo og Hordaland vil være meg negative til NAV enn folk i Sør-Trøndelag.

Og slik er det.

Den store interessen for NAV i pressen har gitt kommunikasjonsavdelingen i etaten et stort arbeidspress.

Presset utenfra – med en negativ tone og oppmerksomhet om saker med «human interest» – førte til at kommunikasjonsavdelingen la om sine rutiner, for å arbeide mer journalistisk.

I 2014 ofret også NAV et av byråkratiets grunnpilarer, taushetsplikten, for å stå bedre rustet til å møte kritiske spørsmål om enkeltskjebner. Tidligere uttalte ikke NAV seg om enkeltsaker, men nå ble strategien endret til å ville uttale seg i slike saker, forutsatt at brukeren gir et skriftlig samtykke. Pressevakt Geir Haugen hos NAV kommenterte dette slik:

- For det første vil man få en faktisk riktig fremstilling av saken, og hvis brukeren ikke ønsker at vi skal uttale oss, så mener vi at det bør stilles større krav til journalisten til å sjekke ut saken bedre.

Les hele avhandlingen på nett hos Universitetet i Bergen

LES FLERE utgaver av Søndagsposten på Medier24

Bård Borch Michalsen:

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.