Den nye blå-blå-grønne regjeringen ønsker å modernisere mediepolitikken og tilpasse den til en ny virkelighet. Forslaget om å erstatte dagens NRK-lisens med en annen finansieringsmodell vil skape mest politisk støy og har potensielt dramatiske konsekvenser.
Bård Borch Michalsen:
Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.
Begrunnelsen for forslaget er å sikre redaksjonell uavhengighet og legitimitet, og de tre samarbeidende partiene vil også ha en mediepolitikk som er enkel og ubyråkratisk.
Det høres gildt ut.
Bare så synd at de tre partiene ikke benytter anledningen til å fremme et forslag som glatt kunne ha bygget på samme begrunnelse, og som virkelig hadde kledd en liberal regjering: Nedleggelse av kringkastingsrådet.
LES MER om mediepolitikken og regjeringserklæringen:
Men den nye regjeringen rører ikke Kringkastingsrådet.
Stortinget har bedt regjeringen utrede alternative modeller for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med publikum, og fredag la Kulturdepartementet fram et høringsnotat om saken.
Konklusjonen er at dagens ordning er den beste. Departementet vurderer et nytt statlig oppnevnt organ og et NRK-internt ombud, men vraker begge.
Det departementet derimot glemmer å vurdere, er en ordning hvor NRK som ethvert annet mediehus selv håndterer klager, hvor Pressens faglige utvalg behandler påstander om presseetiske brudd, og hvor den øvrige debatten om NRK ivaretas i en offentlighet hvor mulighetene til å komme til orde er bedre enn noen gang.
SV har som eneste parti programfestet å avvikle Kringkastingsrådet. Det er synd at tre partier som pretenderer å være liberale (eventuelt liberalistiske) ikke ser det prinsipielt uheldige i at staten skal holde seg med et organ som inviteres til å mene noe om NRKs redaksjonelle leveranser.
Dersom NRK ikke bryr seg om hva Kringkastingsrådet mener, kunne oppfatningene fra rådets medlemmer like gjerne vært tilført den offentlige samtalen gjennom andre kanaler.
Dersom NRK retter seg etter Kringkastingsrådets formaninger, betyr det at et statlig oppnevnt organ er gitt redaksjonell makt og myndighet.
Stortinget har tidligere antydet at flere enn åtte av de 14 medlemmene av Kringkastingsrådet bør oppnevnes av Stortinget. (Den avtroppende) regjeringen tar hensyn til dette og foreslår at Stortingets kvote økes fra åtte til 10, mens regjeringens kvote reduseres fra seks til fire.
Det gjør ikke saken bedre.
For ordens skyld: Michalsen var inntil nylig medlem av Venstre, og er varamedlem til kommunestyret i Harstad.
