EGENTLIG SKAL JEG bare ha noen ord med Hege Lamark, for det hun kan best, er å spørre: Hun vet hva som må til for å få de gode svarene. I farten husker jeg regelen at spørsmål skal være åpne, enkle og nøytrale, men jeg trenger mer.
Jeg skal forelese for PhD-studenter i St. Petersburg nettopp om det å stille spørsmål, så jeg trenger innspill og råd fra eksperten.
Hun er ikke der.
Hege er ikke å se på kontoret, og verre:
Kontoret hennes er ikke kontoret hennes lenger. Det er evakuert. Ingen dosent i journalistikk å se, ingen bøker henslengt i hyllene, ingen kunst av Dagfinn Bakke fra Svolvær på veggene. Det er tomt.
Bård Borch Michalsen:
Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og arbeider i dag ved Universitetet i Nordland.
HEGE LAMARK ER MOR til journalistutdannelsen i Bodø. Hun har vært der i snart 30 år, var med på å bygge opp et fyrtårn for Høgskolen i Bodø. Senter for journalistikk var en institusjon med prestisje og søkertall inn i himmelen.
Det går fortsatt an å studere journalistikk i Bodø, men senteret er borte, spist opp av Fakultet for samfunnsvitenskap, og søkertallene følger kurvene til opplaget for norske aviser.
Det skal sies: Journalistutdannelsen i Bodø har fått en ny studieplan, og planen har møtt ros fordi den erkjenner nye tider i mediebransjen, blant annet ved å viske ut skillene mellom de enkelte kanalene.
Nå er alt integrert som en helhet, og studentene skal både lære mer samfunnskunnskap, være tettere på lokalsamfunnet og bli introdusert for mobiljournalistikk.
FOR TO UKER SIDEN responderte studentene på den nye studieplanen, eller mer presist: Studentene er tilfreds med studieplanen, men føler ikke at den følges opp.
Derfor hengte de opp flere hundre plakater på campusen for å annonsere sin misnøye:
Det er for få lærere, studenter blir leiet inn som forelesere, og fakultetsledelsen vil ikke lytte, hevdet studentene overfor fagbladet Journalisten.
Det er fakultetsledelsen de må henvende seg til. Før kunne de kakke på døra til Hege eller Jan Erik i naborommet. Nå er lærerne plassert i ledige kontorer rundt omkring på fakultetet, og det er fakultetsledelsen som må svare.
STUDENTENE HAR PEKT PÅ at det er lyst ut en stilling som lærer i journalistikk, men det er ikke et eksplisitt krav om at kandidaten skal ha journalistisk erfaring.
– I verste fall får vi en ny lærer som ikke har jobbet som journalist, men som bare har forsket. Hva skal vedkommende lære oss om å jobbe som journalist, lurer studentrepresentanten overfor Journalisten.no.
Fakultetsdirektør Geir M. Tveide ved Fakultet for samfunnsvitenskap svarer at det er minst like viktig med en relevant doktorgrad.
Sånn går det.
Jeg sier ikke det må gå sånn, men sånn kan det gå, og sånn går det i Bodø når en profesjonsutdannelse vingestekkes og behandles som en bachelorgrad i sosiologi. Det er dette aksjonen handler om.
DET ER RETT OG PÅ sin plass at studenter i journalistikk får solide doser samfunnsvitenskap; journalister trenger mer grunnlagskunnskap enn noen gang.
Dersom en journalistutdannelse skal sende fra seg kandidater som skal kunne brukes til noe i redaksjoner, er det likevel fare på ferde dersom håndverksfagene ikke gis tilstrekkelig status og betydning.
Journalister trenger teori, kunnskap og innsikt, men de må også gis forutsetninger for å være gatesmarte, for eksempel gjennom tilgang til det hotteste innen teknologisk kompetanse og utstyr.
Og det er ikke akkurat noe sjakktrekk å oppløse et konstruktivt lærerfellesskap som har levd en armlengde fra studentene – med åpning for kontinuerlig læring og modning gjennom sosial osmose.
JEG FANT DOSENT Hege Lamark.
Hun og hennes pappesker var plassert på kontor 3077 i Fakultet for samfunnsvitenskap, og hun ga meg det jeg var på jakt etter.
Etterpå gikk jeg tilbake: Målte avstanden fra Hege Lamarks kontor i det nå nedlagte Senter for journalistikk til hennes kontor 3077 i Fakultet for samfunnsvitenskap.
Det finnes flere ruter, men alle alternativer ga som et resultat en gange på knapt 200 meter.
Det er ikke veldig langt (estimert gangtid: 2-3 minutter).
På den annen side: En gang jeg var i Roma, målte jeg avstanden fra Capitol til den tarpeiiske klippe. Den er heller ikke lang. Den er 197 meter.
For ordens skyld: Michalsen er ansatt ved Nordområdesenteret på Universitet i Nordland.
