Sofie Bakkemyr til norske redaktører: – Selvsagt noen mediehus jeg er litt skeptisk til

Tirsdag la kildeutvalget fram sin rapport om norske medier og forholdet til kildene, hvor de foreslår seks endringer i Vær Varsom-plakaten.

Torsdag stod kilder, redaktører og pressetopper på scenen i Tromsø under høstmøtet til Norsk Redaktørforening for å diskutere rapporten og hvordan mediene – og kildene – skal forholde seg til den: Hva er et sitat? Hva skal man akseptere i en sitatsjekk? Og når kan man egentlig bruke anonyme kilder?

Journalistene og redaktørene overrasket

TV 2s Derek A. Bjølgerud ledet den innledende sesjonen med utvalgsleder Sven Egil Omdal og utvalgsmedlem Anki Gerhardsen. 

Han ville aller først vite hvordan det var å ha journalister og redaktører som kilder i arbeidet med rapporten. Utvalget har snakket med pressefolk over hele landet. 

Omdal svarte at journalister og redaktører på mange måter var imøtekommende, men også krevende kilder, og at flere benyttet sitatsjekken til å omformulere egne uttalelser og omskrive avgitte sitater. 

– Det overrasket oss litt, sa Omdal og høstet latter fra de rundt 100 redaktørene i salen. 

• LES OGSÅ: Utvalgsleder Omdal: – Dagens norske sitatpraksis er for slapp

– Mister ikke nattesøvnen

Så entret VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro og nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken scenen. NRKs Nina Eidem ville vite hva de to tenker om rapporten. 

– Førsteinntrykket er at rapporten er god, sa Steiro og fikk støtte fra Håndlykken. 

Så gikk de over til å presentere sin egen kildemanual, og arbeidet de har gjort med sitt egne etiske regelverk – både i forkant og i etterkant av Sofie-saken. 

– Vi er avhengige av å ha god etikk-røkt i VG, og at alle medarbeidere forstår presseetikken, sa Steiro og la til:

– Det er særlig viktig for et mediehus som VG: På bare minutter kan en artikkel vi publiserer leses av flere tusen mennesker, så hvis vi gjør feil kan det få store konsekvenser, sa Steiro. 

Han trakk fram at det å diskutere etikk daglig er noe av det viktigste VG gjør. Håndlykken fortsatte med å hente opp Power Point-sliden hvor det står «Tydelig. Tabloid. Kontroversiell». 

– Jeg er småbarnsmor, men jeg mister ikke nattesøvnen av at vi blir diskutert i andre medier, sa Håndlykken.

Hun var klar på at det har vært et krevende år i VG-redaksjonen.

– Det var en serie feil som skjedde i Bar Vulkan-saken, men de er ikke representative for VGs journalistikk, sa Håndlykken. 

– Ny «sjekkliste» før publisering

Steiro var klar på at de begynte sitt arbeid med interne retningslinjer før Bar Vulkan-saken. Allerede i evalueringen av Metoo-dekningen, hvor de konkluderte med at de hadde gjort en rekke feil i kildebehandlingen sin. 

Så fulgte Bar Vulkan-saken, endringer av interne trafikkregler, egen kildemanual og innføringen av en egen rettelogg og etikksamlinger for de ansatte. 

– Noe av det første vi gjorde var å innføre en ny «sjekkliste» før publisering, sa Steiro: 

I den har de blant annet med punktene: Har vi dekning for tittel og ingress, har vi tilstrekkelig kildebredde og trenger vi kommentarfelt? I tillegg vet redaksjonen at om et barn er omtalt, så må det gås en ekstra runde, for å være sikre på at man er innenfor. 

Nulltoleranse for anonyme personkarakteristikker 

Den relativt ferske kildemanualen til mediehuset er bygget opp som en VG-front – og inneholder alt fra relevante VVP-punkter og fellelser i PFU, til tips og triks til en journalistisk hverdag, ikke bare en manual for kildebruk.

– Dette er også en håndbok for journalister, som står i vanskelige situasjoner rundt innhenting av informasjon, sa Steiro. 

Når det gjelder bruk av anonyme kilder, forteller VG at de har innført et strengt, internt regelverk, hvor man blant annet regulerer hva slags informasjon det skal være greit å komme med for en anonym kilde. 

Videre fortalte de at VG har nulltoleranse for personkarakteristikker fra anonyme kilder. 

– De fleste regler er «bør»-regler, men dette er en «skal»-regel, forklarte Håndlykken. 

De avsluttet med å si at de på ingen måte har mistet selvtilliten i nyhetsjournalistikken. 

Sofie utelukker ikke journalistikkstudier 

Etter av VG-ledelsen takket for seg i Tromsø entret Sofie Bakkemyr (28) scenen – kun kort tid etter at hun inngikk forlik med VG etter Bar Vulkan-saken. Ingen av partene har ønsket å kommentere innholdet i forliket. 

– På vegne av 100 nysgjerrige mediefolk – gjelder det fortsatt?, spurte moderator Bjølgerud. 

– Det gjør nok det, sa hun, og høstet latter fra salen. 

På spørsmål om hvordan hennes forhold til norsk presse nå er, svarte Bakkemyr: 

– Det er selvsagt noen mediehus jeg er litt skeptisk til, men ellers har jeg et fint forhold til dere. Det ble jo bedre etter mitt møte med NRK og TV 2. De la mye til rette for meg, og var veldig tålmodige, sa hun og la til:

– Jeg synes det er fint at dette blir tatt på alvor, og at dette blir gjort noe med. Det trengtes kanskje en liten oppfriskning i rutiner og regler på enkelte steder, sa hun videre. 

Hun trakk fram at VG var trege med beklagelsen etter publiseringen av den første saken om henne og Trond Giske.

– Det var ikke før TV 2 fikk «katta opp av sekken» at jeg fikk en ordentlig beklagelse. Jeg synes de brukte for lang tid, i alle fall når jeg hadde presisert hundre og femti ganger til både Steiro og Skarvøy, sa hun. 

Mot slutten av sesjonen spurte Bjølgerud om hun kunne tenke seg å sitte i PFU. 

– Jeg må vel sikkert ha en bachelor i journalistikk først, svarte hun.

– Ja, vurderer du det? 

– Jeg utelukker ingenting, svarte hun og lo – sammen med salen. 

– Ber ikke så ofte om retting

Statssekretær Sveinung Rotevatn fikk spørsmål om hvor ofte han, som profesjonell kilde, ber om å få ting i saker rettet. 

– Det er ikke så ofte jeg ber om retting, men det jeg typisk ber om retting på er en tittel eller ingress som er helt feil, for eksempel en sitatstrek på noe som ikke er et sitat, sa han og la til:

– Jeg forholder meg til journalister forskjellig, uavhengig av hvor godt jeg kjenner dem, for eksempel, sa han.

På spørsmål om hvor ofte han ber om sitatsjekk er han klar på at det varierer fra journalist til journalist: 

– Jeg ber nesten aldri om sitatsjekk, hvis jeg har blitt intervjuet av en politisk journalist, men nesten alltid om sitatsjekk hvis jeg intervjues av en journalist som ikke jobber med politikk til daglig, sa han. 

– Glemme å få sitat fra en statsråd 

Han er for å ha mange kommunikasjonsfolk, spesielt i departementene – og trekker fram at det å gjøre et intervju er noe som tar tid – og det er en knapp ressurs i en statsråds hverdag. 

– Det har ikke med vond vilje å gjøre, men om tid å gjøre. Vi får ekstremt mange henvendelser hver dag – hvor det er uklare premisser, hvor fakta ikke nødvendigvis er på plass

– Jeg er ganske sikker på at lokalaviser kunne bare glemme å få et sitat fra en statsråd, dersom vi ikke hadde hatt kommunikasjonsrådgivere, sa han. 

Når det gleder bruken av anonyme kilder i den politiske journalistikken, ønsker Rotevatn å skryte litt av landets kritiske politiske journalister. 

– Det er ekstremt få journalister i Norge som driver kritisk journalistikk på det som er maktkamper i norsk politikk i departementene og regjeringen. De få som gjør det, de kan du telle på to hender. De bruker stor grad av anonyme kilder, og etter min erfaring er det de får fram stort sett alltid riktig, sa han. 

Eriksen: – Kommer ikke unna sitatsjekken

Til slutt diskuterte Adresseavisens Kirsti Husby, NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og Steinulf Henriksen i Folkebladet rapporten. 

Eriksen trakk fram at han nok er blant de få norske redaktører som også intervjues nærmest daglig. 

– Og jeg opplever at noe snur vi litt på hodet. Jeg snakker med en journalist, så spør vedkommende: Vil du ha sitatsjekk? Nei, jeg trenger ikke det, svarer jeg. Joa, svarer journalisten: «Jeg sender det til deg». Jeg opplever at jeg ikke kommer unna den sitatsjekken, sa han. 

Henriksen var klar på at det er stor forskjell på de store og de små mediehusene. 

– I et lite lokalsamfunn tror jeg knapt vi har brukt anonyme kilder på de 23 årene. Samfunnet er så lite, at alle vil skjønne hvem som er kilden. Det er sjelden man bruker det, sa han og la til: 

– Det andre handler om nærheten til kildene: Du møter dem som foreldre i barnehagen, i butikken eller i idrettslaget, sa han.

Han trakk fram et personlig eksempel: Plutselig bestemte bestekompisen hans seg for å bli ordfører - i den største kommunen i dekningsområdet deres. 

– Jeg skrev det i den første kommentaren etter at han ble valgt: Vi lever i et lite land. 

Eriksen var opptatt av at pressen i ettertid har tatt grep: Både NR og NP har vært på banen, og det har blitt lagt fram en rapport om kildebruk. 

– Når det først gikk så galt, så skulle man i alle fall benytte anledningen til å gjøre noe med det. Det synes jeg vi har fått til på en god måte, og vi ser at mange redaksjoner jobber hardt med dette nå, sa Eriksen. 

Han skrøt av utvalgets arbeid rundt sitatpraksis, men var litt mindre sikker på om de treffer blink på sine formuleringer rundt bruk av anonyme kilder. 

– Det er ganske mye i politikken som må fram, som ikke hadde kommet fram om vi ikke hadde brukt anonyme kilder, sa Eriksen.