NRK-Cato er bekymret for den politiske journalistikken i Norge: – Det henger noen mørke skyer over den

NRK-profilen Cato Husabø Fossen (27) er tilbake som politisk journalist igjen etter et drøyt halvår som Dagsrevyen-anker.  

Det var hele tiden planen, understreker Fossen. Vikariatet som anker var midlertidig og NRK-kollega Yama Wolasmal er nå tilbake i Dagsrevyen etter pappapermisjon.

Fossen gleder seg over å sette på seg reporterhatten igjen.

– Jeg tenker at det kommer en stortingsvalgkamp om et drøyt år som blir utrolig spennende. Frp er sluppet fri og Høyre og Arbeiderpartiet sliter i en helt ny politisk situasjon, sier Fossen til Medier24. 

Og legger til:

– Det er nok å ta av fremover, men så er det samtidig noen litt mørke skyer over norsk politisk journalistikk nå, føler jeg.

– Færre journalister

For NRK-journalisten synes han vender tilbake til et journalistisk miljø som er mer skadeskutt enn på lenge.

Nå tar Fossen bladet fra munnen og sier rett ut at han er bekymret for vilkårene for den kritiske og avslørende politiske journalistikken i Norge. 

Han mener årsakene blant annet handler om etterdønningene etter Sofie-saken, VG-exiten til de profilerte journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård, diskusjonen om bruk av anonyme kilder og fjorårets samrøre-påstander.

– Det er utrolig få journalister i de norske avisene og mediehusene som har ressurser, tid og tillit til å gjøre det bra. Det betyr å komme på innsiden av lukkede dører og fortelle hva som skjer i kulissene i de politiske miljøet, internt i partiene, på Stortinget og i regjeringen, sier Fossen.

– Det er fire-fem journalister de siste årene som har vært i en egen klasse. Nå er det færre. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har alene dobbelt så mange spinndoktorer. Det jeg sikter til er den journalistikken som - for å bruke et uttrykk jeg liker - handler om hvordan pølsa blir til, ikke om hvordan pølsa ser ut når alle uansett kan se og ta på den, sier han.

– En nedkjølende effekt

Fossen sier han nikket anerkjennende da han leste Medier24s avsløring i august i fjor, der flere anonyme politikere sa de kunne senke skuldrene igjen etter det de opplevde som en endring i VGs politiske dekning.

– Da jeg leste den saken, så tenkte jeg at det høres veldig kjent ut. Jeg har også hørt det. Vi må håpe at ting vil stabilisere seg og bedre seg, men det har vært en slags nedkjøling, sier han.

Og utdyper: 

– Dette er en snakkis i det politiske miljøet. Jeg husker før jul på et julebord, der en kjent politiker spøkte om at alt var så mye lettere nå, etter det han omtalte som «VGs sorti». Det triste er at det er litt sant. Når færre følger med, så fører det til at mer maktutøvelse foregår stille og udekket i mørke. Det er synd, sier Fossen. 

– Du er god venn med Lars Joakim Skarvøy. I hvor stor grad preger det synet du har i dette, all den tid han spilte en sentral rolle i Sofie-saken og nå har forsvunnet ut av journalistikken?

– Han er en nær og god venn, så mitt syn er selvsagt påvirket av det. Da det stod på som verst tok jeg fri fra jobb for å støtte og stille opp for ham. Derfor blir det feil av meg å kommentere Bar Vulkan-saken spesifikt, men jeg tror alle har observert at det har hatt en nedkjølende effekt, sier Fossen. 

 – Hvis du skal drive den mest kritiske og konfronterende formen for journalistikk, så er du avhengig av å ha en trygghet. Mitt inntrykk er at mange politiske journalister nå føler på mindre trygghet enn før - etter det som har skjedd, sier han. 

Kritisk til kildeutvalget

Fossen er også forundret over - det han opplever - som en kamp mot anonyme kilder, samt påstander om samrøre mellom politiske journalister og politikere det siste året.

Det siste tiltok i styrke etter den mye omtalte pølsefesten til Ap-politiker Hadia Tajik og kjæresten - og tidligere DN-journalist - Kristian Skard i februar i fjor.

Kritikken mot - og debatten om - bruken av anonyme kilder har på sin side gått etter at Omdal-utvalget blant annet påpekte at kildene har fått for mye makt.

– Det er ikke tvil om at det som har skjedd det siste året har hatt en nedkjølende effekt på den kritiske og undersøkende politiske journalistikken. Det er veldig synd, for da skjer mer av politikernes maktutøvelse i mørket, sier Fossen. 

Og for å ta det siste eksempelet først: Fossen mener Omdals kildeutvalg bommer klart i sin kritikk. 

– Jeg tror pressens oppgjør med seg selv etter Sofie-saken og hele #metoo-dekningen vil føre til mye bra og flere fornuftige endringer i Vær Varsom-plakaten. Men jeg synes at anonyme kilder har fått et litt ufortjent dårlig rykte, sier han.

– For kildeutvalget har slått fast - uten å underbygge det - at anonyme kilder under #metoo holdt en for lav faglig standard. Det er blitt en veldig lettvint og politisk korrekt kritikk å mene at politiske journalister nærmest har et skjødesløst forhold til anonyme kilder. Mitt inntrykk er det stikk motsatte, sier Fossen. 

– Anonyme kilder er et gode

27-åringen fra Førde mener anonyme kilder er helt nødvendig for en god politisk journalistikk. 

– Vi må ikke bli redde for anonyme kilder. Det er et gode for samfunnet at anonyme kilder kan dele vesentlig informasjon for journalister uten de risikerer at identiteten blir offentliggjort. Det gjelder også politikere, sier han.

– Det er selvsagt en plikt for journalister å ta vare på kildevernet og utøve kildekritikk. Men det opplever jeg også at norske journalister er flinke til. Derfor er dette er en urettferdig kritikk, sier Fossen. 

Han mener det finnes tilfeller der bruk av anonyme kilder er mer presis enn de åpne kildene. 

– Ett eksempel på at en åpen kilde ikke nødvendig er bedre enn en anonym kilde, var da Frp varslet at de går ut av regjeringen. Da meldte NTB at Frp hadde lagt frem kravene sine for statsminister Erna Solberg - basert på uttalelser fra Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde. Det var bare tull. Halvannet time etter var de ute av regjeringen, sier Fossen.

– Vi i NRK valgte å ikke gjøre noe på det, fordi vi hadde flere lukkede kilder som pekte i en annen retning. Det er et stjerneeksempel på at en åpen kilde er ikke alltid bedre enn to anonyme, sier han. 

– Journalister er usikre

Så til den tidvis skarpe kritikken mot påstått samrøre mellom polikere og journalister. Også det opprører Fossen. 

– Dette tok helt av etter pølsefesten til Hadia Tajik og Kristian Skard for et år siden. Jeg var der og var aldri i tvil om at jeg var invitert dit fordi jeg jobbet med politikk i NRK. Det var en profesjonell, ryddig og avklart situasjon. Pølsefesten var jobb, og det tror jeg den var for de aller fleste der, sier han.

Fossen mener samrøre-påstandene har gjort arbeidshverdagen vanskeligere for enkelte journalister.

– Jeg kjenner journalister som sier de er oppriktig usikre på om det er greit å ta en øl med en politiker. Det er veldig rart at vi er kommet dit. Jeg mener norske politikere og journalister må snakke mer sammen - ikke mindre, understreker Fossen.

Og fortsetter:

– Hvis vi kommer dit at politiske journalister ikke kan omgås politikere i uformelle settinger, så er jeg helt sikker på at resultatet blir fjernere, dårlige og mindre innsiktsfull politisk journalistikk. Man er avhengig av uformell kontakt med politikere for å lage god politisk journalistikk.

• For ordens skyld: Journalisten Jan Magnus Weiberg-Aurdal og Cato Husabø Fossen jobbet samtidig i TV 2 Sporten i 2015 og 2016.