Slik opplever politikerne VG etter Giske-skandalen: – Nå senker vi skuldrene

En rekke politikere og ansatte i og rundt partiene på Stortinget forteller til Medier24 at de opplever VGs politiske dekning som tydelig endret etter Giske-saken - både i omfang og i «hvor tøft de vinkler ting».

Andre politikere derimot det er synd at konfliktjournalistikken er borte.

Medier24 har over flere uker vært i kontakt med en rekke kilder i og rundt de politiske partiene for å undersøke om de merker forandring i den politiske dekningen fra VG etter skandalen.

Kildene kommer fra samtlige partier som er representert på Stortinget. Alle har enten observert, eller opplevd, VGs politiske journalistikk på nært hold.

- Handlet nesten ikke om politikk

Et massivt flertall av våre kilder opplyser at de merker stor forandring i den politiske hverdagen – med mindre konfliktsaker og «færre forvridde og tabloide oppslag», som en kilde beskriver.

– Det er et håp nå om at det blir lettere å jobbe med politikk enn bare å vasse i konflikter. Se bare på de to siste årene – det har jo nesten ikke handlet om politikk – bare MeToo, sex og mye rart, sier en sentralt plassert stortingskilde på borgerlig side.

Konsekvensen av den mye omtalte «Det ble litt mye»-artikkelen har ført til en rekke endringer i VGs rutiner for håndtering av kilder. I tillegg er de tre journalistene som hadde byline på saken, Lars Joakim Skarvøy, Marie Melgård og Eirik Mosveen, alle ute av den daglige politiske dekningen.

Det får Medier24 bekreftet fra kilder i VG.

Journalisten Lars Joakim Skarvøy i VG er fremdeles ute i permisjon, Marie Melgård har byttet stoffområde til utenriks – og reporter Eirik Mosveen er tilbake til Dagsorden-avdelingen han i utgangspunktet var «utleid» fra.

– Ikke fan av den måten å jobbe på

– Vi er flere her på Stortinget som nå senker skuldrene, for vi var nærmest redde for å gå ut i gangene for å støte på enkeltjournalister som ga blaffen i etiske journalistmetoder, sier en kilde i Frp til Medier24.

Andre kilder mener derimot at VGs journalistikk har tatt skade av endringene. En regjeringskilde sier til Medier24 at det ikke er noen andre som driver med undersøkende journalistikk enn Dagens Næringsliv.

– Det er ingen god løsning på sikt, mener han.

Vedkommende får støtte fra en annen stortingskilde, fra Frp:

– Jeg er litt bekymret, for det er mye som leserne nå ikke får med seg, sier vedkommende.

De tre nevnte reporterne, som nå er ute av den daglige dekningen, har stått bak en rekke avsløringer gjennom sin politiske journalistikk. Men også metodene deres har blitt kritisert – blant annet med en klage fra daværende stortingsdirektør Ida Børresen om «skjult opptak og uredelig metode».

En stortingskilde fra Senterpartiet forteller at vedkommende «ikke savner den type journalistikk som Lars Joakim og Eirik sto for» og får støtte fra en stortingskilde i Arbeiderpartiet:

– Jeg var ikke fan av den måten å jobbe på. VG hadde altfor mange anonyme kilder og journalistikk med en tydelig slagside.

– Drar med seg andre medier i dragsuget

En sentral kilde rundt regjeringsapparatet forteller at vedkommende opplever VGs journalistikk som ikke svekket, men som forbedret.

– Det er merkbart at VG-teamet (Skarvøy, Mosveen og Melgård) er borte fra dekningen, for det er færre anonyme kilder og saker med veldig spisset fokus. Jeg er nok en av de som mener at det er bra for både journalistikken og for samfunnsdebatten, sier kilden.

En stortingskilde, som har opplevd VG-teamet «på godt og vondt», forteller til Medier24 at hun har følt at «VG har operert på en uetisk måte som har dratt med resten av mediene ned i dragsuget».

– Det er jeg glad for at de er ferdige med nå, sier kilden.

– Synd de er borte

En kilde på sosialistisk side på Stortinget forteller at vedkommende mener det er lite som tyder på at journalistikken blir noe bedre av at VG-teamet er ute.

– Jeg mener de ofte var i gråsonen, men som regel innafor. Journalistikken deres kunne være problematisk for oss, men de hadde som regel rett i det de skrev. I så måte får vi mer arbeidsro, men jeg tror ikke det er en fordel for samfunnet at de er borte - heller tvert i mot, sier kilden.

– Jeg har i grunn ikke tenkt så mye over det, men når du først ber meg reflektere over dette, så mener jeg at det er synd at de ikke jobber med politikk lenger, for jeg opplevde journalistene som svært dyktige, sier en annen sentralt plassert kilde på venstresiden.

De aller fleste av kildene, enten de er kritiske til VGs politiske journalistikk eller ikke, forteller at de opplever VG som mindre tøffe nå - og at terskelen for å søke anonyme kilder har økt.

- Kjenner oss ikke igjen

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG er forelagt opplysningene i saken. Hun svarer på vegne av VG og gjør det via e-post:

«VG har ingen planer om å slutte å være først og best på nyheter fra politikken. Vi står i midt i en lokalvalgkamp, som i tillegg er toppet med en regjeringskrise, og den dekker vi med full tyngde. Så langt har over 700.000 nordmenn tatt VGs valgomat. Den politiske dekningen preger VGs tilbud på alle plattformer - og lesertallene er høye. Vi er i disse dager sterkt tilstede over hele landet. Så langt er vi er vi fornøyde med dekningen vår. 

Vi registrerer at det her er ulike oppfatninger om VGs journalistikk. Det er ikke nytt for oss at politikere har meninger om dekningen vår. Medier24 formidler også karakteristikker og beskrivelser vi ikke kjenner oss igjen i. Utover det har vi ingen kommentarer til de enkelte meningsytringene».

• Alle VG-reporterne har fått anledning til å kommentere saken, men henviser til nyhetsredaktør Håndlykken.