UiB/NTB (montasje)

Uenighet om banning i NRK: – Vi må tåle et visst nivå av banning

Kringkastingsrådet var uenige om hvorvidt banning er et stort problem i NRK eller ikke. – Et mer direkte språk er en form for demokratisering, sier kringkastingssjefen.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal

Publisert 22.10.2020 - 14:57

Denne artikkelen er over to år gammel.

Banning i NRKs programmer var ett av temaene da Kringkastingsrådet møttes torsdag.

Rådet hadde fått inn flere klager på bannskap på NRKs flater, blant annet i barne- og ungdomsprogrammet Newton.

Diskusjonen ble innledet med en redegjørelse fra NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen om hva som er praksis.

– NRK har klare regler når det gjelder banning, og disse reglene engasjerer. Vi er til for alle, og vi skal ha et presist og relevant språk. Vi skal ikke støte noen, med mindre det er gode redaksjonelle grunner til det, sier hun.

Kristiansen beklaget blant annet bruken av ordet «herregud» i Newton, og understreket at det ikke skulle være banning i et slikt type program rettet mot barn.

I direktesendte programmer er dette en større utfordring, understreker Kristiansen.

– Det er ekstra vanskelig. Men banning skjer fordi det skjer så lett, og smyger seg inn i språket vårt. NRK skal ha respekt for seerne og ikke støte noen, sier hun.

Les også: Debatten om Bertheussen-saken fikk ros i Kringkastingsrådet: – Viktig at den blir dekket

– En forsøpling av språket

Rådsmedlem og Sp-politiker Kathrine Kleveland argumenterte ivrig for hvorfor dette er viktig å diskutere.

– Jeg har selv tatt opp banning flere ganger tidligere, og synes det er viktig. Det er viktig at NRK skal være en pådriver for et godt språk. I de fleste tilfeller opplever jeg banning som en forsøpling av språket, sier Kleveland.

– Jeg er glad for at NRK tar bevisstheten på språk på alvorlig, legger hun til.

Rådsmedlem og Ap-politiker Tove Karoline Knutsen minnet om at banning er forskjellig fra person til person.

– Bannskap er karakterisert litt ulikt utfra hvor i landet du er fra. «Herregud» er ikke bannskap der jeg kommer fra, sier Knutsen, som opprinnelig kommer fra Troms.

– Men NRK bør unngå bannskapsbruk som vi har sett spre seg i samfunnet, med bruk av forskjellige kjønnsuttrykk eller navn på kjønnsorganer. Det kan gå galt hvis en ikke er bevisste på dette. Spesielt i program som barn og unge ser på, sier Knutsen.

Det var imidlertid ikke alle rådsmedlemmene som delte den helt store bekymringen. Blant annet medieforsker Torgeir Uberg Nærland.

– Vi må tale et visst nivå av banning på NRK. På den ene siden for å nå ut til ungdommen, som snakker et annet språk enn voksne og har en annen grense for banning, sier han.

– Den andre grunnen er en intimisering av offentligheten. Det er større grad viktig at folk viser seg frem, og banning kan være en del av en slik autentisk selvfremstilling. Jeg mener man kan ha en avslappet holdning til banning i NRK, sier Uberg Nærland.

Marius Karlsen og Alice Marie Jektevik understreket begge på sin side at de « ikke opplever NRK som en pådriver for bannskap».

Les også: NRK fikk kritikk for dekningen av fredsavtalen i Kringkastingsrådet: – Burde vært større

Kringkastingssjefen: – En bra utvikling

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen kastet seg også på i diskusjonen, og argumenterte for at et mer direkte og fargerikt språk er et gode for NRK.

– Vi skal jobbe for å forebygge unødvendig banning. Men språkutviklingen vil føre til at vi har flere slike uttrykk. Jeg synes det er en bra utvikling, og at det ikke bare er menn i min alder og oppover som på TV som snakker normert språk, sier Eriksen med et smil.

Han minnet om at språkmangfold er viktig.

– For 20-30 år siden var mediene autoritetenes arena, og det var kun lov med normert språk, sier han.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (til venstre) er ikke bekymret for økt banning på NRK. Her avbildet med Kringkastingsrådets leder Julie Brodtkorb.

– NRKs mål er et forståelig språk, og med et mer direkte språk har vi bidratt til en større aksept av dialektmangfold. Dette gir folk mulighet til å fremstille seg slik de er. Det er en form for demokratisering, sier Eriksen.