Derfor lager vi TV-serie om drapene i Baneheia

Det er over 20 år siden Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. De ufattelige ugjerningene rystet Norge, og Baneheia-saken er en av de mest omtalte kriminalsakene i norsk historie.

Mange har sterke minner om den intense jakten på skyldige, og om lettelsen som fulgte da Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen til slutt ble pågrepet og senere dømt for drapene. Dommene skulle sette punktum i saken. Politi, påtalemyndighet og media skapte et bilde som ga lite rom for tvil.

De senere år er debatten rundt dommen imidlertid blitt sterkt polarisert. Journalist Bjørn Olav Jahr ga for fem år siden ut boken «Drapene i Baneheia», der han retter kritisk søkelys mot etterforskningen, bevisvurderingene og rettssakene som førte til domfellelse av Viggo Kristiansen. Den siste tiden har vi også sett en rekke kronikker og podcaster om saken, og flere spør seg om Kristiansen kan være uskyldig dømt. Saken ligger i dag til vurdering hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker for sjuende gang. Avgjørelsen er forventet å falle i nær fremtid.

I dokumentarserien «Baneheia – kampen om sannheten» forsøker vi å gi et innblikk i sentrale vurderinger gjort underveis i saken av politi, påtalemyndighet, domstoler og media, slik at vi bedre kan forstå hva som lå til grunn for prosessen som førte til domfellelsen – og hva som gjør at saken fortsatt er så betent i dag. Vi følger også familien til Viggo Kristiansen i deres kamp for å få saken gjenopptatt, en historie som til nå har vært lite kjent for offentligheten.

Vi tar ikke stilling til skyldspørsmålet. Vår intensjon er å belyse bevisgrunnlaget som ligger til grunn for de to rettsakene, dommene og begjæringen om gjenopptakelse.

Flere av Viggo Kristiansens støttespillere og kritikere av dommen har vært villige til å stille opp i dokumentarserien. Det har derimot vært vanskelig å få representanter fra Agder politidistrikt og påtalemakten i tale.

For oss har det derfor vært viktig å bygge en generell forståelse for hva som skal til for å bli dømt i en straffesak i Norge, og hvor vanskelig bevisvurderingen i mange saker faktisk kan være. Vi forsøker å klargjøre hva som er fakta og hva som er antakelser i Baneheia-saken, ved å gå grundig gjennom politiarbeidet og rettsprosessen, slik denne har utspilt seg fra 19. mai 2000 frem til i dag. Det at flere aktører som hadde en rolle i saken ikke ønsker å bidra, gjør ikke denne historien mindre viktig.

Baneheia-saken er en vanskelig sak å snakke om, og noen vil kanskje være kritiske til at vi går inn i en sak som vekker svært sterke følelser. Denne saken er vond på så mange måter, og vi har forståelse for at det kan komme reaksjoner.

Vi mener likevel at det både er riktig og viktig at prosessene rundt Baneheia-drapene blir grundig belyst. Flere aktører har bidratt til å så tvil rundt dommen. Vi vil forstå hvorfor. Alle sider av saken bør gjennomgås, uavhengig av om den gjenopptas eller ikke. For også om vi ser bort fra skyldspørsmålet, er det mye som tyder på at det ble begått feil i Baneheia-saken – både av politiet, påtalemyndighet, rettsaktører og media. Disse er det viktig at vi som samfunn og rettsstat lærer av.