Det var overskriften på den mye omtalte debatten om pressens dekning av Baneheia-saken under høstmøtet til Norsk redaktørforening.
Blant de invitert til debatten var Eivind Pedersen, tidligere journalist i Dagbladet og en av de første som stilte spørsmål om hvorvidt Viggo Kristiansen var uskyldig dømt.
Også Eivind Ljøstad, ansvarlig redaktør i Fædrelandsvennen, det mediehuset som har vært aller tettest på saken, var invitert.
Pedersen spurte Ljøstad fra scenen hvorfor Fædrelandsvennen ikke ville ta tak i saken.
– Dere behandlet den som spedalsk. Her hadde dere mulighet til å ta tak i den, sier Pedersen.
– Mediene har hatt for stor tillit til rettsavgjørelsene som ble tatt. Og det tok for lang tid før vi kom ut av det. Men å kalle det spedalsk blir å dra det for langt, mener Ljøstad.
Fritjof Jakobsen, Eivind Ljøstad, Per Arne Kallbakk, Eivind Pedersen og Bernt OlufsenFoto: Torill Henriksen
– Forsvinner bak alle beklagelsene dere driver med
Ljøstad forteller at han alltid har ment at skråsikkerheten har vært et problem i saken.
– Det er utrolig vanskelig i saker hvor man ikke har hatt fellende bevis. Selvfølgelig kunne jeg ha bestemt at vi skulle ta tak i saken, og jeg er lei meg for at vi ikke gjorde det.
Pedersen trekker frem tre punkter som han mener er bakgrunnen til at pressen aldri gikk dypere i saken, og retter seg mot redaktørene som sitter i salen.
– Det er veldig behagelig, lene seg tilbake, og si denne saken har mer eller mindre vært kontinuerlig avvist av gjenopptakelseskommisjonen siden 2008. Det er som når politiet sier at saken er til etterforskning, sier Pedersen.
Han trekker også frem advokat Sigurd Klomsæt som et eget punkt.
Til slutt trekker Pedersen frem de pårørende.
– Hensyn til de pårørende trumfet alt. Det er i sum det som førte til at man lente seg litt tilbake og avventet utfallet, snarere enn å gå aktivt ut og forsøke å grave i dette.
– Jeg tror først og fremst det var en motvilje mot å røre i akkurat denne saken. Det var et nasjonalt traume. Hvem går frivillig inn og pirker i noe slikt? Jeg erfarte det selv, du blir ikke akkurat profet i egen by av å ha den holdningen, fortsetter han.
Bernt Olufsen var ansvarlig redaktør i VG da drapene i Baneheia skjedde, og når rettssaken gikk sin gang.
Han mener det ble en front mellom det han refererer til som «mainstream media», og de som hadde et annet syn.
– Det var tilløp til en retorikk som fører til polarisering, og som påvirker saken. Blant annet påstander om at vi deltok i dugnad for å få Viggo dømt. Det tar jeg skarpt avstand fra, sier Olufsen.
Den tidligere VG-sjefen reagerer også på manglende perspektiver av konkret natur.
Han stiller spørsmål om hvordan media skal forholde seg kritisk til gjenopptakelseskommisjonen.
– Vi lever i et tillitsbasert samfunn og rettskraftige dommer skal spille en rolle. Hvordan vi skal forholde oss til slike beslutninger er lite belyst innenfor presseetikken. Hvilke kilder skal vi oppsøke? Det perspektivet forsvinner bak alle beklagelsene dere driver med, sier Olufsen i retning mediene som har beklaget dekningen av Baneheia-saken de siste ukene.
– Må ikke komme dit at det er medias skyld
Fædrelandsvennen-sjefen Ljøstad mener man ikke må legge skylden på pressen for at Kristiansen ble dømt
– Ingen av oss har gjort den jobben Jahr har gjort. Men hvis man ser på journalistikken som er gjort, er mye nokså balansert. Men på kommentar og meningsplass, ser det ikke bra ut, sier Ljøstad og legger til:
– Det er viktig at vi har disse diskusjonene, men vi må ikke komme dit at det er medias skyld at Viggo Kristiansen ble dømt.
Også generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, kom på scenen onsdag.
– Det som skjer nå med medier som granske seg selv er bra og kjempeviktig. Så har vi sagt at vi ønsker å løfte tematikken enda høyere, med felles diskusjoner og læring om mekanismer for hvorfor gikk man ikke inn, sier Floberghagen.
Generalsekretæren kom også med nyheten om at de kommer til å sette ned et utvalg som vil bli ledet av tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.
– Utvalget skal ha ansvar for å lage et seminar hvor vi får opp noen overordnede spørsmål knyttet til dekningen av Baneheia og den manglende dekningen. Så må vi også vurdere hvorvidt vi skal gjøre noen konkrete undersøkelser av mediedekningen, sier Floberghagen til Medier24 etter at debatten var over.
