- Tellef Øgrim, Ballade. Innlegget var først publisert på ballade.no.
Vega scene 23. November. Kulturminister Trine Skei Grande holder en inspirert tale om betydningen av kunst og kultur. Av mange ting hun sier at hun ønsker seg (hun kan ikke love noe særlig for det kommer ikke ekstra penger) er lovfesting av prinsippet for armlengdes avstand i kulturlivet.
To dager tidligere på Stortinget, to kilometer sørvest for den nye kinoen i Hausmanns gate: Kristelig Folkeparti inngår budsjettavtale med regjeringen. Ett av punktene er at regjeringen skal vurdere om NRK skal opprette et kor etter modell fra Kringkastingsorkesteret.
KrFs motiv er i og for seg edelt nok (selv om pengene i stedet burde gått til Det Norske Solistkor). Framgangsmåten er imidlertid godt under pari, selv om det i seg selv ikke behøver å hindre KrFs plan i å bli gjennomført. Litt mer om det under.
Den nevnte armlengdes avstanden som Skei Grande snakket så varmt for på Vega Scene, handler kort og godt om at politikerne ikke skal detaljstyre hvilke prosjekter som skal få kulturpenger og ikke.
Lov uten brodd
Foreløpig er prinsippet bare nedfelt i en liten, ganske ukjent lov, den fem år gamle kulturrådsloven, hvor det slås fast at det er Kulturrådet som bestemmer hvem som skal få penger fra kulturfondet. (§ 5 sier: «Rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid. Rådet kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd.»)
Skjønt slår fast. Det finnes ingen sanksjonsformer i loven som kan brukes når politikere blander seg inn i tildelinger.
I løpet av 2015 ble kulturrådslovens paragraf 5 flere ganger omtalt her i Ballade i forbindelse med diverse budsjettkrumspring som i realiteten var en undergraving av loven og kulturrådets rolle.
I diskusjonen som fulgte gikk daværende rådsleder fra og være ”passe prinsipiell” i forhold til loven til å karakterisere budsjettknepene som uryddige.
I pragmatismens navn, og kanskje som en følge av at loven ikke følges av noen sanksjonsmuligheter, ble det aldri noen politisk opprydning i politikernes mildt sagt fleksible turnering av en lov de selv hadde vedtatt.
Avstanden til Marienlyst
Også denne gang er det KrF som slår frampå for bryte prinsippet om armlengdes avstand. Denne gang handler det om avstanden mellom myndighetene og NRK.
Kringkastingssjefen sier på direkte spørsmål fra Ballade at forsøk på å instruere NRKs pengebruk ikke er i tråd med gjeldende selskap- og driftsform.
– Det er klare prosedyrer for hvordan NRKs oppdrag gis og endres. Det kan ikke gis gjennom et vedtak som dette. Slik er det fordi NRK skal være redaksjonelt uavhengig av storting og regjering, sier NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, og fortsetter:
– Stortinget gir sine føringer for NRKs oppdrag til regjeringen gjennom behandling av NRK-plakaten, deretter sørger regjeringen for at dette følges opp gjennom NRKs generalforsamling som vedtar oppdraget i form av vedtekter for aksjeselskapet NRK. En slik endring av oppdraget skjer normalt hvert 8–9 år og ble gjort sist i desember 2017,
Han kjente ikke til forslaget på forhånd, men er overbevist om at det er gjort ut fra et ærlig ønske om å styrke kormusikken.
– Om den beste måten å gjøre det på er å opprette et nytt kor i NRK, er jeg usikker på. Det ligger jo ikke helt i kjernen av vårt medieoppdrag å ansette utøvende kunstnere. Men vi får gå inn i det når vi forstår intensjonen i forslaget bedre, sier Eriksen før han legger til, slik han tidligere har sagt til Aftenposten:
En finansiering av et slikt tiltak ville måtte komme i form av friske penger og at «vi snakker om tresifrede millionbeløp».
Om dette planlagte bruddet på prinsippet om armlengdes avstand blir gjennomført eller ikke gjenstår å se.
Skulle det gå så langt, hvordan vil da kulturministerens proklamasjoner om ytterligere lovfesting av prinsippet stå seg?
Regional kultur-trøst
Hennes direkte motivasjon for å forsikre om at det skal bli mer, og ikke mindre, armlengdes avstand i framtiden, har bakgrunn i regionreformen.
Mange av kulturlivets aktører er, som kanskje kjent, engstelige for at den forestående overføringen av ansvar for områder og institusjoner til regionale nivåer vil føre til at politikken deserterer fra kulturpolitiske forpliktelser og i stedet utsetter kulturmidlene for åpen konkurranse fra veibygging, omprioriteringer og kutt.
Skei Grande skriver til Ballade at «Prinsippet om armlengdes avstand er grunnleggende i kulturpolitikken. Det skal sikre offentlig finansierte kulturvirksomheter faglig frihet og uavhengighet fra politiske myndigheter. I praksis innebærer armlengdeprinsippet at politiske myndigheter ikke skal blande seg inn i de kunstneriske og kulturfaglige valgene som gjøres i kulturinstitusjonene.»
Og hun mener at prinsippet «jevnt over» praktiseres på en god måte i dag.
Nå vurderer hun «å formalisere armlengdeprinsippet, som i dag bare er lovfestet i kulturrådsloven».
Hun mener at dette kunne bidra til best mulig kulturpolitikk over hele landet og gi lokale myndigheter verktøy de trenger.
«Da kulturmeldingen ble framlagt varslet jeg en revisjon av kulturloven, og at jeg vurderer å lovfeste armlengdeprinsippet. Bakgrunnen for forslaget er flere innspill som uttrykker uro over oppfølgning av prinsippet når oppgaver skal overføres fra staten til regionalt nivå. Oppgaveoverføringen er en stor prosess som jeg vil gjøre på en grundig og god måte. Jeg tror at en lovfesting av armlengdeprinsippet kan bidra til å styrke det kulturpolitiske arbeidet i regionene når det nå skal overføres flere oppgaver.»
Slik håper Skei Grande at en lovfesting «vil være med på å sikre at prinsippet legges til grunn både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå».
Dersom KrF strammer tommeskruene for korsaken kan vi få en generalprøve på om regjeringen er prinsipielle eller bare «passe prinsipiell» i sin utmåling lengder på kulturpolitiske armer anno 2019.
