Tenk deg et samfunn helt uten aviser – er det mulig?

Det er ingen behagelig tanke. 

Det er heller ingen umulighet. Korona-pandemien kan føre til dramatiske konsekvenser for de lokale og regionale mediehus. Uten sterke ekstraordinære støttetiltak kan flere av disse stå i fare for å bukke under. Det er reell fare for at mediekartet når vi kommer ut av krisen, vil bestå av ganske mange hvite flekker. Det vil si lokalsamfunn uten journalistisk overvåkning og nyhetsdekning.

For selv om publikum strømmer til mediene i nye hopetall, og betalingsviljen for innhold står sterkere i Norge enn de fleste andre land i verden, er våre mediers økonomi truet:

Avisene er fortsatt avhengig av inntektene fra annonsemarkedet. Alt tyder på at mars måned vil vise katastrofetall for avisenes annonseinntekter. Lokalaviser melder om tap på over 50 prosent av annonseinntektene, nå som mye av det norske samfunnet står stille.

Flere lokale mediehus har allerede sett seg nødt til å permittere medarbeidere, som for eksempel i den uavhengige lokalavisa Hallingdølen. Hvis det ikke kommer nye tiltak kan det bli mer enn hyttefolk som jages fra Hallingdalen.

Resultatet av omfattende permitteringer i lokalavisene vil bli dårligere informasjon til publikum, mindre kritisk blikk på maktutøvelse, færre forslag til forbedringer og svekket samfunnsdebatt. 

Selvsagt vil mediebedriftene også nyte godt av de generelle lettelser og tiltak som settes inn i Korona-krisen. Men det vil også trenges tiltak mot de særegne utfordringer som mediene står overfor. Kulturministeren bør merke seg at fraværet av en mer robust mediestøtteordning vil kunne ha som utilsiktet konsekvens at det blir færre utspill og bilder av Abid Raja på trykk i fremtiden – også etter at Korona-viruset er nedkjempet...

Ja, tenk deg en Korona-hverdag uten lokale medier som informerer om kampen mot virus-pandemien. Min egen bydelsavis har fortalt meg at jeg oppholder meg i bydelen med flest Korona-smittede i Oslo. Ganske viktig informasjon, spør du meg. 

Mediene har en samfunnskritisk funksjon i tider som dette. Vi tåler ikke at mediene svekkes ytterligere gjennom masse-permitteringer. Etter flere års nedbemanning, som følge av at Facebook og Google forsyner seg grådig av nasjonale annonsemarkeder, er det blitt tynt i rekkene av journalister i mange redaksjoner.

Tenk om vi bare hadde Facebook og NRK å forholde oss til i en krisesituasjon som denne. Ja, NRK spiller utvilsomt en viktig rolle som allmennkringkaster, men uten kritiske innvendinger fra andre medier ville Fredrik Solvang og Gunhild Alvik Nyborg få fritt utløp for sine angst-profetier. Statens mediepolitikk må sørge for at mediemangfoldet opprettholdes gjennom krisen og legge til rette for at det forblir slik i fremtiden.

Det er mye frustrasjon og sinne ute blant folk nå. Jeg merker meg at den ofte rettes mot vestkantfolk som har hytte, jogger eller kjører Tesla. Saklighetsnivået er ikke overveldende i sosiale medier og medienes kommentarfelt. Mange skyter budbringeren og anklager journalister på sedvanlig vis for sensasjonalisme og spredning av grunnløs frykt.

Kritikken er grunnløs. Mediene, med NRK og VG i spissen, gjør en kjempejobb med å formidle oppdatert informasjon fra helsemyndighetene, avdekke nye problemstillinger og virkninger, fortelle folk hva som foregår i andre land. Virkelighetsskildringen er så kraftfull og omskiftelig at det ikke finnes rom for klikkjag og tabloide vinklinger.

Det er et kvalitetstegn ved våre medier at de presseetiske kjerneverdier holdes i hevd: Faktabasert rapportering, uavhengighet, upartiskhet, redelighet og humanisme.

I krisetider åpnes dessverre også rom for desinformasjon, rykter og såkalte «alternative fakta». Det skjer særlig gjennom sosiale medier som Facebook. Amerikanske PolitiFact har publisert en håndbok mot Korona-sludder og vås:

• Lær deg smittens ABC: Hva er symptomene? Hvordan spres smitten? Jo mer du vet, desto bedre kan du avsløre desinformasjon.
• Ignorer historier som hevder at smitten er planlagt.
• Verifiser bilder og video. De kan stamme fra andre sammenhenger.
• Dobbeltsjekk alle pasientdata, dødstall og forholdstall. Her er det mange målemetoder som ikke henger sammen.
• Del ikke mystiske behandlingsmetoder. Vær på vakt mot udokumenterte, alternative metoder.
• Se etter hullene i vitenskap om Korona. Det er ofte der desinformasjon trives best.

Samtidig er Facebook et viktig instrument for sosial kontakt med omverdenen i disse tider. Den globale giganten viser også samfunnsansvar bl.a. gjennom å stille annonseplass til disposisjon for Verdens Helseorganisasjon WHO.

Facebook kan likevel ikke erstatte journalistikken i våre lokale og regionale medier, og det er forstemmende å lese norske helsebyråkrater (som jeg mistenker aldri har hatt arbeid i privat sektor) klage over at publikum må betale for journalistikk. I en pandemi går det ikke an å leve av luft og kjærlighet til yrket. Vi må ha coronas!

Det er mitt inntrykk at norske medier balanserer godt mellom behovet for allmenn, gratis opplysning og historier som er forbeholdt betalende lesere. Livsviktig informasjon som formidles fra helsemyndigheter og politikere bør selvsagt ligge åpent for alle, men mediehusene må ta betalt for reportasjevirksomhet og undersøkelser. I USA har den sosialdemokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders tatt til orde for at føderale myndigheter bør utstede en «citizen news voucher» pålydende 200 dollar til alle innbyggere, som de kan bruke til betaling for nyhetstjenester. Her i landet har vi andre og mer direkte virkemidler for å støtte samfunnsviktig journalistikk, nemlig pressestøtten.

I dagens situasjon er den langt fra tilstrekkelig. Svenskene har f. eks. styrket sin pressestøtte de siste årene gjennom å etablere direkte tilskudd til de lokale mediers innsats i udekkede lokalsamfunn. 

I Danmark erkjenner politikerne medienes betydning med et felles opprop til publikum: Kjøp en avis!, lyder oppfordringen fra landets borgermestre til sine innbyggere. Slik tar man vare på konstruktiv samfunnsdebatt og lokaldemokrati. 

Det heter vel ikke «løp og kjøp» lenger, så jeg stemmer i:

Klikk og kjøp!