Historien om Oslo-avisene: – Byen har vært en blindsone i flere år

• I den første versjonen av denne saken var ikke den kortvarige Osloavisen fra 1988, den nå nedlagte nettavisen DittOslo fra 2015 og den eksisterende nettavisen VårtOslo nevnt. Det er nå lagt inn. Det er også lagt inn en presisering rundt Aftenpostens daværende Oslo-redaksjon A-stab på 1980-tallet.

Torsdag kunne Medier24 avsløre at Amedia lanserer Avisa Oslo (AO), for å kapre det ledige tomrommet i avislandskapet i hovedstaden.

• Les også: Han skal lede Amedias nye lokalavis. Slik blir Avisa Oslo
• Les også: I all hemmelighet satte Amedia opp en ny lokalavis i Oslo. Slik jobbet de med «Prosjekt Calamari»

Tidligere i år la nemlig Medietilsynet frem «Mediemangfoldsregnskapet 2020», som slo fast at Oslo er den eneste reelle blindsonen uten manglende lokal dekning. 

Dette er også noe Oslo-politikerne kjenner igjen, og flere har åpent etterlyst mer kritisk lokaljournalistikk. 

Denne debatten har også gått flere ganger tidligere - blant annet i kjølvannet av Mediestøttemeldingen i fjor, eller da NRK Østlandssendingen la om distriktssendingene ved nyttår. 

Men diskusjonen og situasjonen er ikke ny, forteller mediehistoriker og professor ved Høgskulen i Volda, Henrik G. Bastiansen.

– Det er godt over 200 aviser i Norge nå, og de fleste av dem er lokalaviser. Men det er ingen reelle lokalaviser som er dedikert til Oslo som by og region. Det har vært en mangel og en blindsone i flere år nå, sier han til Medier24.

• Les også: Pressetoppene applauderer den nye Avisa Oslo: – Vi har savnet dette

– Et vakuum siden 2012

Bastiansen - som også er leder i Norsk Mediehistorisk Forening - trekker frem Aftenposten Aften, som ble nedlagt i 2012, som den siste reelle lokalavisen for hele Oslo.

– Så lenge Aftenposten kom med sine to utgaver hadde Oslo en lokalavis. Morgenutgaven til Aftenposten var nasjonal, mens Aften-utgaven dekket alle Oslo-spørsmålene som ikke ble tatt med i morgenutgaven, sier han.

– Men siden 2012 har det vært en blindsone og et vakuum. Personlig savner jeg Aften-utgaven veldig, fordi jeg synes den utfylte morgenutgaven til Aftenposten. Noe viktig forsvant da den ble lagt ned, sier Bastiansen.

Noe av det viktige er en manglende dekning av Oslo-politikken, påpeker han.

– Politikken i Oslo har nå i flere år vært underdekket. En bekjent av meg i byrådet har fortalt av politikerne nesten kan gjøre som de vil. De kan fatte mange vedtak som involverer store pengesummer, men uten at det får oppmerksomhet, sier Bastiansen.

– At Norges mest folkerike region ikke har en stor lokalavis er både et problem for Oslo kommune, for det norske demokratiet og for folks medbestemmelsesrett, understreker han.

Aftenposten Aften ble relansert på slutten 1980-tallet, og var frem til 2012 ganske enerådende som Oslos lokalavis, forteller Bastiansen.

Unntakene på papir var et par gratisavisfremstøt på 1990-tallet i form av Osloposten - som ble utgitt av danske Søndagsavisen - og Schibsted-utgitte Avis 1.

– Men ingen av dem lyktes spesielt godt og ble lagt ned. Merkelig nok var Avis1 utgitt av Schibsted, som også ga ut Aften. De skapte altså i en periode to konkurrenter fra samme konsern, sier Bastiansen.

Schibsted lanserte interessant nok også vinteren 1988 en lokal satsing i form av Osloavisen, med Andreas Nordland som redaktør. Avisen ble imidlertid lagt ned etter få måneder grunnet store tap.

Aftenposten hadde for øvrig i flere år før relanseringen av Aften hatt en egen Oslo-redaksjon kalt A-stab, men styrket i 1988 satsingen på det lokale stoffet - nettopp for å møte Osloavisen-lanseringen.

På 2010-tallet kom det også et par nettavisen med en mer helhetlig Oslo-satsing: 

Nettavisen VårtOslo ble startet i 2017 som en gratisavis, og har siden vokst både i antall ansatte og endret seg til å være en brukerbetalt avis.

DittOslo var også en nettavis-satsing, som ble opprettet av Amedia i 2010 og seinere driftet av  Nettavisen. Nettavisen ble nedlagt i 2015.

Tidens Tegn og Morgenposten

Spoler man enda litt lenger tilbake hadde Oslo en enda bedre lokal dekning.

– Avisen Tidens Tegn var en viktig og ledende Oslo-avis, som ble utgitt mellom 1910 og 1941. Det var VG som overtok lokalene der i 1945, og på mange måter ble en selvstendig videreføring av Tidens Tegn, forteller Bastiansen.

– Du hadde også Morgenposten, som gikk inn i 1971. Det var en markant avis i Oslo. Det var ikke en tradisjonell lokalavis, men dekningen var veldig Oslo-tung, og hadde en kristen kulturprofil, sier han.

Bastiansen påpeker også at både VG og Dagbladet frem til tidlig 1980-tall hadde en tydeligere Oslo-profil.

– Begge to hadde en typisk Oslo-profil før de ble riksaviser. Spesielt Dagbladet hadde en tydelig Oslo-tone, blant annet med en egen spalte som het «Byen», sier han. 

– VG var på sin side opprinnelig en liten avis med Oslo-preg, men fra 1966 til 1981 bygget de seg opp fra en Oslo-avis til å bli den største riksavisen i Norge, sier Bastiansen.

Han nevner også at Arbeiderbladet (nåværende Dagsavisen) som en tidligere markant avis for Oslo.

Nå får uansett Oslo en ny lokalavis som har som uttalt mål å levere nyheter som skal engasjere hele byen.

Bastiansen fryder seg over lanseringen av AO.

– Det er veldig spennende og interessant. Amedia tenker helt riktig her, etter min mening. Oslo mangler dette, sier han.

– Det kommer ut mange aviser fra Oslo, men det er snakk om riksaviser. Det er også flere gode bydelsaviser, men de dekker ikke byen som sådan. Det er et stort potensielt marked for en ny avis å etablere seg der, sier Bastiansen.