Fjorårets store snakkis i Bodøs politiske miljø og store deler av nordnorsk presse var Morten Strøksnes sine mange anklager mot Bodø, en by som ifølge forfatteren lenge har «hatt rykte på seg for å være en ganske korrupt by».
Dette skrev han først én kommentar om, som fikk masse kritikk.
Og så en til, som var enda mer konkret og skarpere i kantene.
19. august publiserte Avisa Nordland en 3000 ord lang tekst fra Strøksnes under følgende overskrift:
Avisa er allerede felt en gang i PFU for manglende samtidig imøtegåelse på dette innlegget, etter klage fra den mye omtalte kulturhusdirektøren Rolf Cato Raade.
Det påklagede innlegget byr blant annet på følgende strofer om Jensen:
Det som er ‘faen så typisk’ er at Geir Are Jensen bruker Bodø Nu til å fronte sine venners agenda.
(...)
Jeg har sjelden registrert at Bodø Nu har gjort noe som minner om kritisk journalistikk om noe. Det er stort sett Heia, Heia Bodø! Men det finnes ett unntak. I august i fjor trykket nemlig Bodø Nu en sterkt kritisk vinklet artikkel mot en person som hadde vært involvert i leder- og utviklingsgruppen for Stormen. (...)
Den eneste plausible forklaringen på artikkelen ligger i vennerelasjonen mellom Raade og Geir Are Jensen. Raade ville ikke ha vedkommende søker på Stormen. Han trives tilsynelatende best i selskap av gode, men underdanige venner.
Er det virkelig slik dere vil ha det, Bodø?
(...)
Geir Are Jensen er kanskje en vellykket forretningsmann. Men jeg synes ikke han fortjener å kalle seg en pressemann. Hans blekke burde vurdere å skifte navn fra Bodø Nu til Bodø Nuvel. Bodø Nu fortjener ikke lesernes tillit.
I PFU-klagen hevder Jensen at det ikke kan «herske noen tvil om at dette dreier seg om sterke beskyldninger», og skriver:
Det er åpenbart at Strøksnes utsagn er et direkte forsøk på å skade Bodø Nu’s renommé og vår troverdighet i Bodø-markedet. Fra et spinkelt erfaringsgrunnlag fradømmer han både undertegnede og Bodø Nu all journalistisk kredibilitet. (…)
Jeg finner det skjerpende at Avisa Nordland, vår fremste konkurrent, lar dette publiseres ukritisk og uten mulighet for samtidig imøtegåelse. Avisen har åpenbart en forretningsmessig fordel av at vårt rennommé svekkes.
Ifølge saksdokumentene, som vi kan lese på Presse.no, fikk Geir Are Jensen en henvendelse fra Avisa Nordland klokka 09.06 den aktuelle morgenen - tre minutter etter at innlegget var publisert.
Dette etter at Avisa Nordland hadde brukt bare 45 minutter på å vurdere og publisere innlegget.
Jensen omtaler dette slik i klagen:
Et innlegg på syv A4-sider – nærmere 3.000 ord. Hvordan kunne AN utføre en kritisk gjennomgang av kilder på denne tiden? Hvordan kunne AN kontrollere at opplysninger som gis var korrekte?
Den åpenbare konklusjon er at en slik kontroll ikke skjedde. Og hva gjelder bredde og relevans i valg av kilder valgte AN på toppen av dette å droppe samtidig imøtegåelse.
Jensen klager forøvrig samtidig på en nyhetsartikkel i Avisa Nordland om en helt annen sak:
Gard L. Michalsen
I februar omtalte AN en rekke nordnorske investeringer, og trakk inn selskapet Crestock, som Jensen i sin tid var involvert i - med begreper som konkurser og enorme tap.
- Del av løpende debatt
Avisa Nordland er som nevnt allerede felt i PFU for dette leserinnlegget i forbindelse med en annen klage, men fremholder fortsatt at denne nye klagen ikke medfører brudd på god presseskikk.
I tilsvaret til PFU svarer AN at innlegget måtte ses på som en del av en løpende debatt. Avisa viser blant annet til at Geir Are Jensen selv på Facebook hadde oppfordret Strøksnes til å komme med «det minste fnugg av dokumentasjon for påstander om Bodø som en korrupt by».
AN viser i tilsvaret også til at Jensen brukte en uke på å svare på innlegget, til tross for at han ble kontaktet samme dag.
LES MER i den omfattende saksbehandlingen fra PFU på Presse.no.
