Han ble permittert som selger under pandemien. Så dukket en journalist­jobb opp hos lokalavisen

I desember vil Medier24 telle ned til jul med 24 lokalavisjournalister fra aviser over hele landet.

Bak dagens - og årets siste - luke er Rune Furuhatt i Avisa Hemnes, som dekker Hemnes kommune i Nordland.

– Hvorfor jobber du i lokalavis?

– Det er egentlig litt tilfeldig at det ble slik. Er egentlig utdannet med grafisk bakgrunn, men jobbet i salgsavdelingen hos en lokal bedrift, som ble oppkjøpt av et større konsern. Etter at salgskontoret der ble flyttet, endte jeg med litt frilansing og vikariater hos andre lokale mediebedrifter. Og så kom koronaen.

– Jeg var en av de mange som gikk rett ut i langvarig permisjon, og det var om lag 10 måneder ut i permisjonen at det dukket opp et tilbud om fast jobb som journalist hos Avisa Hemnes, som dekker både kommunen og bygda jeg selv har vokst opp i. Jeg trengte ikke særlig lang betenkningstid.

– Hva er den største utfordringen med det?

– Den største utfordringen er at vi er en kommune med få innbyggere. Det gjør at man kjenner en stor andel av befolkningen, til dels veldig godt, og man kvier seg kanskje litt ekstra dersom man er på tur inn i en såkalt «negativ sak» eller omtale av noe. Man skal kanskje daglig treffe den eller de man skriver om, på butikken, kaféen, i selskap eller andre sosiale tilstelninger. Det synes jeg gjør slike saker ekstra utfordrende.

– Beste lokalavisminne?

– Jeg er vel fortsatt litt «rookie» etter to år i jobben her, og jeg tror det må være jobben jeg gjorde da jeg dekket kommunens aller første Pride-arrangement sist sommer. Det var knyttet litt spenning til oppslutning og mottakelse, og så ble det paraden lengre enn 17.maitoget i bygda der arrangementet ble holdt. Og så var det noe med den gode stemninga som rådet der. Det var rett og slett en flott dag på jobb!

– Beste sak i avisen i år?

– En sak som har gått over lang tid, med mange oppslag, der Avisa Hemnes tidlig satte søkelyset på det som ble ansett å være ei urimelig høy husleieøkning fra den kommunale boligstiftelsen. Kortversjonen av historien er videre at en av leietakerne tok dette til retten, og etter flere runder der, endte det nå like før jul med at det nye styret i boligstiftelsen vedtok å tilbakebetale det som var krevd inn etter feil tabell. Ikke bare til den som tok dem til retten, og som domsavsigelsen gjaldt for, men til alle 26 som hadde betalt for mye. Det utgjorde omkring 800.000 kroner totalt, og det ble ei fin «førjulsgave» til dem det gjaldt.

– Har du en uvanlig jule/førjuls-tradisjon?

– Der tror jeg kanskje at det korrekte, men selvsagt kjedelige svaret er nei. Da ungene var mindre var det stas å dra ut i skogen for å lete seg et juletre. Det endte ofte med «refusjon» fra min bedre halvdel, og innkjøp av nytt. Det gjorde nok sitt til at denne tradisjonen svant hen før den rakk å bli helt etablert.