Ole Petter Pedersen er utviklingsredaktør i Kommunal Rapport.

Fire tips til små redaksjoner som vil i gang med automatisert journalistikk

I Kommunal Rapport har de automatisert en rekke av de journalistiske prosessene, men hvordan kommer man i gang?

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Ole Petter Pedersen er utviklingsredaktør i Kommunal Rapport, og straks på vei til ny jobb som redaktør i Teknisk Ukeblad. 

I løpet av hans periode som utviklingsredaktør i Kommunal Rapport har redaksjonen automatisert en del av journalistikken sin. Blant annet bruker de automatisering på flere store redaksjonelle prosjekter, som Kommunebarometeret og Leverandørdatabasen. Sist ut er Resultatbørsen

– Vi er en riksavis, og vi ser at det er krevende for oss å drive mye journalistikk på kommunenivå. Vi begynte med Kommunebarometeret for noen år siden, og siden har det blitt flere prosjekter, sier Pedersen. 

– Involver folk som ikke kan kode

Han mener det er flere ting som er avgjørende for at en redaksjon skal komme i gang med automatisering av journalistikk eller research. 

– Skal du få til automatisering, så må du involvere flere. Da må du også involvere folk som ikke kan kode, men som har evnen til å analysere om et regnskapsresultat er godt eller dårlig, sier han. 

Og han mener at også små redaksjoner bør vurdere å komme i gang med automatiseringen – heller før enn senere. 

– Utvikleren hos oss var nok nummer 12 som ble ansatt i redaksjonen, men det var nok litt for seint. Hvis du har fem redaksjonelt ansatte pluss redaktør, så bør du på alvor tenke på om den neste ansatte skal være en utvikler, sier han. 

Det handler riktignok ikke bare om å satse på automatisering av journalistikk, men også om redaksjonell utvikling – og gi leserne dine muligheten til å få noe annet enn «papiravis på skjerm». 

– Vi må gjøre noe med problemet at 99 prosent av digital nyhetsjournalistikk er papir på skjerm. Da trenger vi utviklere, sier han. 

– Ansett en utvikler

Pedersen er klar på at det første spørsmålet man må stille seg er om man har noe det er verdt å automatisere. Det mener han de fleste redaksjoner har, men det kan ikke være noe man gjør bare fordi det er gøy med teknologiutvikling - det må også være nyttig.

Han viser til at de har funnet ut at det ligger et stort potensial i datasettene hvor det finnes tall fra alle kommuner, men viser også til at Teknisk Ukeblad har laget en robot som følger med på rettsdokumenter – altså en robot som ikke lager journalistikken, men som forenkler og effektiviserer arbeidsprosessen. 

– Det går an å lage automatiske tjenester som hjelper deg i researchen, enten det er hjelp til å lese anbudsdokumenter, som er relevant for veldig mange aviser, eller noe som er mer spesifikt til det redaksjonen jobber med, sier han og viser til anbudsdatabasen Doffin, hvor han tror mange redaksjoner kan ha godt av å få flere og hyppigere varsler enn det Doffin selv leverer.

Det neste spørsmålet Pedersen er viktig å ta opp er kompetanse. Han sier redaksjonene som vurderer dette bør spørre seg: Er dette vi skal betale noen for å fikse for oss, eller er dette vi skal ordne seg? Har vi muligheten til å ha en egen utvikler? 

Selv tror Pedersen at mange redaksjoner som vurderer om de skal begynne med automatisering av journalistikk og research kan ha nytte av å ansette en utvikler – også små redaksjoner. 

– Du kan kjøpe all verdens gode løsninger, men idet du har en egen utvikler i redaksjonen, har du også muligheten til å drive fram unike og egne løsninger, samtidig som man også kan drive med andre ting, sier han.

 

Kan ikke være et «one man show»

Samtidig mener han det er viktig å ikke gå i fella, og tenke at dette kan være bare én person i redaksjonen som har kunnskap og kompetanse på feltet. 

– Det må være mer enn et «one man show». Det bør ikke bare være den som utvikler systemet som kan bruke det, sier han. 

Selv forteller han at de i Kommunal Rapport jobber med å få på plass en egen gruppe – hvor det er ulikt kompetansenivå på de involverte, men hvor alle har et ønske om å lære eller delta – slik at man kan spre kunnskapen til flere, og blir mindre sårbare om noen skulle slutte eller det skulle skje noe uforutsett. 

Det siste tipset Pedersen har, handler om å ikke gape over for mye på en gang – og starte i det små. 

– Det er viktig å lage ting man tenker at man skal bruke. Lag heller noe smått og enkelt, som man faktisk bruker, enn å sette i gang med et overambisiøst prosjekt som aldri blir ferdig, sier han. 

Powered by Labrador CMS