Dersom journalister fikk bestemme, ville Rødt, MDG og SV til sammen vært dobbelt så store som Høyre på Stortinget.
Slik lød overskriften på Medier24 for omtrent for ett år siden, om fjorårets partimåling i den årlige Medieundersøkelsen på Nordiske Mediedager.
Undersøkelsen handler om forskjellige tema hvert år, men tar alltid for seg journalisters (og redaktørers) politiske tilhørighet.
Og til tross for bortforklaringer og forsøk på å undervurdere betydningen av det, er trenden fortsatt like klar:
Norske journalister er røde. Og de blir stadig rødere.
For skal vi tro undersøkelsen - som er gjort av Respons Analyse blant et utvalg på over 500 norske journalister - ville SV vært landets største parti.
På bare ett år faller Ap med 12,2 prosentpoeng blant norske journalister, mens SV vokser med 8,8 prosent. Rødt styrker seg, mens MDG står på stedet hvil. Høyre vokser riktignok til 16,6 prosent, men Frp ville vært helt ute av Stortinget, dersom norske journalister bestemte.
Ja: En mørkerødgrønn regjering med SV, Ap, MDG og Sp ville fått 122 mandater på Stortinget - mot 46 til de borgerlige.
Da ville landet fått Audun Lysbakken til statsminister. Og Jonas Gahr Støre som finansminister?
Norske redaktører er riktignok litt mindre røde, men fortsatt røde. Og her har SV mer enn doblet oppslutningen sin det siste året, til 6,9 prosent.
Ellers er det få endringer, bortsett fra at både Høyre og Frp blir mindre populære blant norske redaktører.
Når sant skal sies: Undersøkelsen har noen klare metodiske svakheter. Ifølge Nordiske Mediedager og Respons Analyse er det trukket «et representativt utvalg av yrkesaktive medlemmer i Norsk Journalistlag».
NJ har rundt 6000 yrkesaktive medlemmer, og det er nesten alle yrkesaktive journalister i Norge.
Men det kan tenkes at en del journalister som ligger lengre til høyre, ikke vil være medlem i en fagforening. For eksempel er det ikke mange NJ-medlemmer i en avis som Finansavisen. Den står som kjent et stykke fra Klassekampen.
Likevel er trenden fra undersøkelsen klar, den har vært det i mange år og har blitt forsterket de seneste åra. SV nærmer seg gamle høyder; i 2005 oppga 32 prosent (!) av journalistene at de ville stemme SV.
Men hva betyr egentlig dette?
Betyr det noe for journalistikken og samfunnsdebatten at norske journalister er langt rødere og mer venstrevridde enn folk flest?
Det umiddelbare svaret er jo: Selvsagt har det betydning.
Det har i hvert fall formodningen mot seg at svaret er et absolutt nei.
Men hva det egentlig betyr, er like vanskelig å mene så mye skråsikkert om.
Og i en tid med polarisering, mistro til mediene og stadig flere alternative nettsteder som klager på venstrevridde medier:
Kanskje dette er et spørsmål norske medier og andre aktører sammen bør besvare?
Det kunne for eksempel vært et tema for neste års «Medieundersøkelse» på Nordiske Mediedager.
