Ferske studenter går om få dager inn i klasserommene hos Høgskulen i Volda for å lære at åpenhet er viktig og at maktkilder ikke kan gjemme seg for intervjuer.
Samtidig nekter ledelsen ved mediefag å la seg intervjue, de sender ut standardsitater i pressemeldinger – og nekter å belyse saken til kritiske medier.
Forstå det den som vil.
Før sommeren ble det altså klart gjennom nettavisen Khrono at det er store arbeidsmiljøproblemer hos mediefagutdanningene ved Høgskolen i Volda – der hvor en stor andel av norske journalister har studert.
Det vi foreløpig vet er at flere ansatte har mistet tilliten til dekan og tidligere NRK-profil Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. I en såkalt ARK-undersøkelse er det klart at hennes ansatte på Avdeling for mediefag er såpass misfornøyde med ledelsen at det «påvirker helsa å møte opp på jobb».
Faktisk er samarbeidsproblemene så ille at de nesten ikke klarte å gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelsen, kommer det fram i styrepapirene til høgskolen.
Mandag kalte høgskolestyret inn til et ekstraordinært styremøte for å diskutere saken og dekanens fremtid. Siden den gang har Medier24, Dagens Næringsliv, Khrono, Møre-Nytt og en rekke andre medier vært på saken.
Og alle har fått den samme stemoderlige behandlingen av en ledelse som så tydelig har misforstått sin egen rolle i offentligheten:
- Ingen kommentar/svarer ikke
- Uttalelse sendt på pressemelding
- Nei til intervju
- Nei til å belyse/korrigere fakta
- Svarer kun i bruddstykker til én avis
De eneste som uttaler seg i saken er tillitsvalgte, studenter og kritiske ansatte. Så hvor er ledelsen ved Høgskolen i Volda? Borte vekk?
Hvor er rektor Johann Roppen - som burde skjønne dette bedre enn noen? Han som har skrevet flere bøker om mediene - og sist med boka «Journalistikkens samfunnsoppdrag» med Sigurd Allern.
Er ledelsen klar over at de har 55 journaliststudenter i klasserommet om to uker – som nå får et første møte med mediehåndtering som stiller til stryk – og det attpåtil fra de samme folkene som skal lære dem opp i journalistfaget?
Det er nesten ikke til å tro hvor ille det er mulig å skyte seg selv i foten fra en offentlig aktør som hvert år spør storsamfunnet om å stille opp med 350 millioner kroner i tilskudd.
Alle skjønner at Volda har én rolle som arbeidsgiver - og en annen som samfunnsaktør. Men det får være grenser for hvor langt i spagaten man kan komme.
I stedet for å ikke ta telefonen, er det faktisk mulig å kalle inn til en pressekonferanse, eller å stille til intervju og si minst mulig.
Ofte kan det være nok å belyse noen fakta - og si at det er en vanskelig sak og at man jobber hardt for å løse den. Så slipper man fort unna flere spørsmål som går i dybden.
Det er ganske rart at det er så stor forskjell mellom liv og lære.
Det samme fakultetet «Mediefag» har for øvrig også utdanninger innen PR og kommunikasjon, der elevene, ifølge studiebeskrivelsen, skal lære om «Korleis ein organisasjon kommuniserer med seg sjølv og omverda, har innverknad på blant anna omdøme, effektivitet og økonomi».
Det spørs om ikke skoleledelsen bør sette seg på skolebenken. Eller eventuelt begynne å ta telefonen når journalistene ringer.
Da er mye gjort.
