Hvem tar ansvaret for cyberkrig fra gutterommet?

Nyheten måtte bare komme, knappe to uker ut i krigen: Nå har også norske hackere meldt seg inn i Ukrainas digitalminister Fedorovs IT-hær for å kjempe mot Russland på cyber-fronten. Ifølge NRK teller denne virtuelle hæren nå 300 000 cyber-soldater, og stadig flere melder seg på. Gruppen drives via meldingstjenesten Telegram, altså samme krypterte plattform som president Zelenskyi bruker til sine daglige video-oppdateringer.

Advarer regjeringen mot å sensurere russiske medier: – Skummel utvikling

Via en digital plattform blir hacker-hæren foret med lister over fiendemål som skal settes virtuelt ut av spill. I torsdagens intervju med NRK fortalte to norske ungdommer på 18 og 19 år at de har vært med på å stoppe nettbanker, jernbanesystemer og nyhetsnettsider både i Russland og Hviterussland. Det ultimate målet til de virtuelle krigerne er å gjøre de aktuelle nettstedene utilgjengelig for alle, ikke bare russerne.

Det gir en god følelse, sier tenåringene, som opptrer anonymt og med innlest stemmer i intervjuet. De bryr seg lite om at krigføringen de holder på med, er ulovlig. Alt for den gode sak.

Nyheten om nordmenn i hackerhæren sprakk altså to dager før den såkalte World Day against cyber censorship, som markeres den 12. mars. Denne spesielle verdensdagen ble etablert i 2008 av Journalister uten grenser og Amnesty International. Poenget med dagen er å markere at ytringsfrihet på internett bør være for alle. Og samtidig gjøre verden oppmerksom på at nettsensur foregår på mange ulike vis, i mange ulike land.

Verdensdagen mot cyber-censorship gjør tydelig at informasjonskrigen som pågår parallelt med den fysiske krigen, føres på premisser fra både den gamle og den nye tid. I Russland har Putin har stengt Facebook, Twitter og skremt verdens korrespondenter hjem med en lov om 15 års fengsel for falsk informasjon.

I Ukraina fører de informasjonskrig på nettverkssamfunnets premisser. Her er det nye regler om åpenhet, likeverd og deling som gjelder; verv deg i Ukrainas IT-hær, uansett hvor i verden du kommer fra. Da kan du bli soldat i det godes tjeneste, i sanntid – akkurat når det passer deg mellom lekselesing og quiz-runder med kompiser. Både Russlands sensur og Ukrainas oppfordringer om digital aktivisme er initiert av myndighetene, men rettet mot en verden av enkeltindivider. En hel verden er nå vitne til makten som ligger i bruken av det digitale. De globale teknologiselskapene gnir seg hendene over all gratisreklamen.

Cyber-krigføring er virtuell geriljavirksomhet. Det kan like gjerne også kalles digitale sabotasjeoperasjoner. Så langt har både norske IT-eksperter og mediefolk klappet i hendene. Denne jublende anerkjennelsen av digital terrorvirksomhet skjer bare kort tid etter at eksperter både i Forsvaret og NATO meldte at risikoen for alvorlige cyber-angrep fra russerne er forhøyet.

Mange i Norge har fersk erfaring med cyberangrep – både mot Stortinget, fylkeskommuner, kommuner og mediebedrifter. Vi vet at det virker, og at konsekvensene kan bli store for dem som blir utsatt for anonyme digitalangrep fra ukjente aktører. Cyberangrep kan føre til store og uopprettelige ødeleggelser, akkurat som vanlig krigføring.

Fra dette bygget kjemper Amedia mot ukjente hackere som lammet konsernets aviser

Samtidig er cyberangrep rimelig enkle å gjennomføre, og som oftest greier aktørene å komme seg unna uten å etterlate spor. De mange angrepene både i Norge og ditto i Ukraina like før krigen brøt ut, indikerte at statlige aktører hadde vært på ferde, men ingen vet med sikkerhet. Kanskje var det like gjerne snakk om hacking-aksjoner organisert gjennom løse nettverkssamfunn.

NATOs generalsekretær snakker hele tiden om en for alle og alle for en. Men han snakker om stater. Når hackeraktørene er privatpersoner og ikke stater, kalles det cyberkriminalitet og kan straffes. Uansett om det skjer i Norge eller andre land. Men hva hjelper slike lovskiller når ingen vet hvem som står bak, spesielt ikke når et samfunn overstrømmes av cyberangrep? Vil Putin skille mellom statlige angrep og individuelle aksjoner, og hva slags motaksjoner kan vi se for oss? Flere forskere har påpekt faren for cyberangrep mot for eksempel norske gassledninger.

I disse dagene er vi vitner til kraften i nye former for krigføring, en krigføring der alle som vil kan melde seg på og delta uten å bli sett eller tatt. Eksperimenteringen handler ikke lenger om virtuell gaming eller andre former for ureflektert lek.

Konsekvenstenkning er en krevende øvelse, spesielt i en krig som strømmes i sanntid. Her er nok av utfordringer for alle som vil delta.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.