Kristoffer Vangen i Bauer Media.

Mener regjeringens radioforslag er utdatert

I 2022 kalte ansvarlig redaktør i Bauer Media forslaget «en fantastisk mulighet». Nå mener han departementet må se på en annen støtteordning.

Publisert Sist oppdatert

Bauer Media-topp Kristoffer Vangen kaller forslaget om en kommersiell allmennkringkastings-avtale for utdatert.

– Dagens radio og lydmediemarked ligner ikke på det vi hadde for 10-15 år siden. Støtte til en kommersiell aktør vil kunne bidra til enfold og et svekket kommersielt radiotilbud i dagens og fremtidens konkurransesituasjon, sier han til Medier24.

Forslaget fra regjeringen som han sikter til står i Hurdalsplattformen. Det handler om å sikre «en kommersiell allmennkringkaster på radio med hovedkontor på Lillehammer».

I 2022 var han giret. Nå har pipen fått en annen lyd. I sommer gikk han ut i Medier24 og etterlyste svar.

Fra rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet 2021

Medietilsynet viser til Hurdalsplattformen, der det heter at regjeringen vil sikre «ein kommersiell allmennkringkastar på radio». Medietilsynet anbefaler at det utarbeides en egen utredning om det nasjonale radiomarkedet som en del av dette arbeidet. Utredningen bør inneholde kvantitative og kvalitative innholdsanalyser av innholdstilbudet til NRK og de kommersielle aktørene, som i større grad kartlegger det reelle innholdsmangfoldet på radio.

Kilde: NRKs bidrag til innholdsmangfoldet

– Vi har sagt at vi at vi kan ta på oss en sånn rolle, men i våre møter med Kulturdepartementet har vi hele tiden påpekt at vi ønsker en støtteordning for allmennkringkasterinnhold velkommen, sier han.

– Men modellen må fremme mangfold og styrke norske kringkastere, og det synes vi ikke denne modellen legger opp til.

Peker på distribusjonsstøtte

Han mener departementet heller bør se på en form for distribusjonsstøtte som kommer alle kringkastere til gode.

– For å kunne kvalifisere til en slik støtte vil det være naturlig at kringkasteren har norsk redaktør, daglige nyhets- og aktualitetsinnhold og at sendernettet er del av et felles norsk beredskapsnett ved krisesituasjoner, sier han.

Han utelukker heller ikke at produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsinnhold kan være en vei å gå.

– Men her må man sikre at ordningen bidrar til grunnleggende mediepolitiske formål, sier han.

Vangen både håper og tror at bakgrunnen for at det drar ut med en avklaring er at departementet har lyttet til Medietilsynet.

I desember skrev Medietilsynet at innholdstilbudet i det nasjonale radiomarkedet bør utredes. (Se faktaboks).

– Det vi forventer i inneværende periode er at en utredning starter og at bransjen blir tatt med dette arbeidet, sier Vangen.

Tviler på oppdraget

Styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Skretting mener tiden ikke er inne for et allmennkringkasteroppdrag for radio i Norge.

– P4 driver for tiden med super-profitt i Norge, med resultatmarginer helt ulikt alt annet vi ser i Medie-Norge. Om de vil slå et slag for sterke nyhetsmiljøer utenfor Oslo så har de knapt vært i bedre posisjon til å satse på det, sier han.

Han beskriver situasjonen for nasjonale kommersielle kringkastere som god, og trekker også fram Bauer Medias overskudd. 

– At et så spisset oppdrag som det som er nevnt i Hurdalsplattformen skal være den beste bruken av nye midler i mediestøtten nå har jeg vanskelig for å se, sier Skretting.

Han tar videre opp forslaget om distribusjonsstøtte som Bauer foreslår.

– Alle tiltak som kommer det brede redaksjonsstyrte mangfoldet i bransjen til gode vil være bedre enn noe skreddersydd for de som står sterkeste økonomisk i dag, men om dette er det riktige, og i tilfelle hvordan et slikt forslag bør innrettes er noe man må jobbe mye med, kommenterer han.

– Skrikende behov

Skretting mener det er lokal annonseomsetning som er den største utfordringen for norske medier, både lokalradio og lokale aviser.

– Det er her det er skrikende behov for nytenkning i arbeidet med mediestøtteordningene. Det er også her Medietilsynet har foreslått at det må komme endringer. Når politikerne nå skal komme med føringer for neste års arbeid med mediestøtten, så er det her de må agere først, sier han, og fortsetter:

– Medietilsynets økonomirapport, som offentliggjøres om ikke lenge, vil vise et samlet driftsunderskudd på 40 millioner kroner for lokalradioene de siste to årene. Det er rundt 150 redaktørstyrte redaksjoner rundt i hele landet med et helt annet behov for mer treffsikker mediestøtte akkurat nå enn P4, sier han. 

P4 fikk et driftsresultat på 101 millioner i 2023.

– For å styrke og videreutvikle kringkastingsmediene i Norge i dag så er forslaget som ligger på bordet fra Medietilsynet om en ny støtteordning rettet mot de små lokale radioredaksjonene mye viktigere for mediemangfoldet enn et nasjonalt allmennkringkasteroppdrag, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS