- ASLAK BONDE, analytiker og bidragsyter til Morgenbladet gjennom mange år. Kommentaren ble først publisert på hans Facebook-profil og gjengitt med tillatelse
Morgenbladet er i krise og noen lurer på hva jeg mener.
Siden 2003 har jeg hatt en politisk analyse i avisen hver eneste uke. I de første tretten årene fikk jeg latterlig dårlig betalt, men det godtok jeg med glede fordi jeg var med på en stor dugnad for å gjøre Morgenbladet til landets beste ukeavis.
Det synes jeg vi tidvis har lyktes med. Avgjørende var det at Fritt Ord brukte millioner av kroner på å bygge opp avisen og at forleggeren Bjørn Smith-Simonsen var en tålmodig eier.
Det som er aller mest uforståelig for meg i det som nå skjer med Morgenbladet, er at Fritt Ord og Smith-Simonsen ikke verner bedre om det prosjektet de selv har vært med å bygge opp. De solgte riktignok til NHST (konsernet som eier Dagens Næringsliv) men de har fortsatt en liten eierandel og styrerepresentasjon.
De tre styremedlemmene Anine Kierulf, Bjørn Smith-Simonsen og Cato Schiøtz må da ha skjønt at det blir opprør i en redaksjon når den får beskjed om kraftig nedbemanning utelukkende fordi konsernet mener at avisen må gå med ti prosent overskudd.
Mine venner utenfor pressen synes ikke et ti-prosents marginkrav høres så ille ut og de benytter anledningen til å lære meg litt generelt om kapitalismen, men Morgenbladet lever ikke etter vanlige kapitalistiske spilleregler. Avisen nyter godt av en statlig pressestøtte som er til for å holde liv i det som ikke under andre omstendigheter ville være levedyktig.
Et krav for å få pressestøtte er at man ikke betaler utbytte. Det betyr at de ti prosentene av en omsetning på et sted mellom 70 og 80 millioner kroner skal gå til å fylle opp Morgenbladets bankkonto der det allerede står 25 millioner. Summen er såpass stor fordi Morgenbladet i de siste årene også har vært en økonomisk suksesshistorie.
Med unntak for i fjor har det vært overskudd hvert eneste år, men aldri i nærheten av ti prosent. Inntjeningskravet nå er ekstra uforståelige fordi avisen er i en omstillingsfase – de skal få det beste av Morgenbladet over på nettet. Da ville de fleste eiere kunne forvare at man i hvert fall for noen år droppet kravene om overskudd. Slik tenkte i hvert fall Fritt Ord og Smith-Simonsen i tidligere tider.
Sistnevnte sier til Klassekampen lørdag at Morgenbladet-journalistene ikke klarer å se seg selv utenfra og at de motsetter seg styring. Ja, nettopp. Har han ikke sett at det nettopp er Morgenblad-journalistenes integritet og vilje til å forfølge idealistiske journalistiske prosjekter som har skapt den suksessen han selv har hatt stor glede av?
I et lite, men særdeles viktig sidespor, må jeg også nevne at det som nå skjer kan svekke pressestøttens politiske fundament. Hvorfor skal politikerne gi pressestøtte til en avis som år etter år får fetere bankkonto? Og i Morgenbladets tilfelle:
Er det en mulighet for at fortjenestekravene kommer fordi eierne planlegger å si nei til pressestøtte om noen få år slik at de kan begynne å kreve konsernbidrag. Det vil undergrave en pressestøtteordningen som blir stadig viktigere for å opprettholde et levende demokrati.
Da gjenstår spørsmålet:
Hva mener jeg om det som skjer i Morgenbladet?
Jeg støtter redaksjonsklubben fullt ut og håper intenst at styret legger all prestisje til side og gjør det som er nødvendig for å bevare det avisprosjektet jeg har vært så stolt av å få være med på å bygge.
