Budstikka feirer jubileum med å gi ut avisa slik den så ut for 120 år siden

Mandag fylte Asker og Bærum Budstikke 120 år – og alle papir-abonnentene kunne feire med å få en klassisk, fullformat avis ramlende ned i postkassa.

Ordene som prydet den originale forsiden var «Aktieselskabet Concordia. Bogtrykkeri & Forlagsforretning» og lenger ned kunne man lese at abonnement på avisen var tilgjengelig for den nette sum av én krone i kvartalet tilbake i 1898. 

Budstikka-redaktør Kjersti Sortland forteller at leserne har tatt godt imot den originale forsiden – og understreker av resten av avisa er full av saker om smått og stort fra Aker og Bærum.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. Det har vært overveldende varme til lokalavisen fra leserne våre og det er litt rørende for en redaktør, forteller hun. 

De har jobbet lenge med å få på plass forsiden fra førsteutgaven – og Sortland selv sier hun nærmest ble litt overrasket over resultatet.

– Det er noe nostalgisk ved å gi ut i fullformat. Det var nesten litt overraskende å se hvor stor den faktisk ble til slutt, sier hun. 

(Saken fortsetter under bildet) 

– Hva så med de neste 120 avisår?

Avisa har varmet opp til jubileet med en intervjuserie, hvor de har intervjuet 120 helt vanlige mennesker fra deres dekningsområde. I den forbindelse har også Kronprins Haakon blitt å regne for en «helt vanlig fyr» som bor i Asker. 

Mandag var redaksjonen, en rekke lokalpolitikere, organisasjonsfolk og noen av de helt vanlige menneskene samlet til markering. 

«120 år er lang tid, men samtidig ikke; Noen av oss her har selv levd i nær halve denne tiden. Men hør på dette: I 1898 var det enda flere år før Norge ble en selvstendig nasjon; det var lenge før kvinner fikk stemmerett og altså før dagens kommunale selvstyre kom på plass. Det er et historisk sus over et slikt perspektiv, verdt å markere», sa Sortland under dagens markering. 

En av dem som også var til stede var statsvitenskapsstudent Mohamed Awil, som i høst stilte opp i 120 personer-serien og fortalte at han var spent på hvordan fadderuka på Blindern skulle gå – men som i dag kunne fortelle hele jubileumsfesten at det hadde gått helt strålende. 

Sortland forteller at hun nå ser framover – og at de har mye spennende på gang. 

– Vi har spennende tider foran oss i vår region. Asker skal slå seg sammen med to andre kommuner, det ser ut til at Bærum blir hovedsete for nye Viken og så er det lokalvalg til neste år. Det er jo høytid for oss i lokalavisene, sier hun. 

I talen understreket hun at det eneste som er sikkert rundt de neste 120 avisårene er følgende:

«Hva så med de neste 120 avisår? Det eneste som er sikkert er at både samfunnet og våre bedrifter og institusjoner vil forandre seg. Mye».

– Uvirkelig lesning i dag

I tillegg til den originale fullformatavisa og «120 helt vanlige mennesker»-serien, ga avisa ut et helgemagasin med navnet «Ordet fanger», som går gjennom andre verdenskrig i Norge gjennom Budstikkas blikk. 

– Dette er kanskje det jeg er aller mest stolt av med hele markeringen, sier Sortland. 

Budstikka kom ut gjennom alle krigsårene i Norge, og på fronten av «Ordet fanger» er magasinet solgt inn på følgende måte: 

«Nazistene kneblet redaktør Johs. Løken. Skulle han trosse verdens sterkeste militærmakt»? 

I lederartikkelen skriver Sortland om balansegangen mellom å være avis som skulle opplyse befolkningen, og fra 1942 å være underlagt et knallhardt sensurregime fra nazistene og i krigsårene før det en fryktbasert egensensur. 

«En demokratisk rettsstat hviler på ytringsfrihet og adgang til korrekt informasjon. Dagens jubileumsutgave minner om hvordan totalitær makt angriper», skriver Sortland. 

Videre skriver hun: 

«Mellom lokale saker ble det fra 1942 publisert en rekke usanne artikler om tyske fremgang i Sovjetunionen, jødehets på lederplass og ren nazi-propaganda. Det er uvirkelig lesning i dag». 

Sortland forteller at det ligger et års jobbing – og ni måneders intens jobbing – bak magasinet. Blant annet har redaksjonen lest alle avisene fra krigsårene. 

Nyper og nazipropaganda om hverandre

De to journalistene som har jobbet mest med magasinet, Sidsel Hvaal og Kine Thorsen, forteller i et intervju med egen avis at dette er noe de har snakket om lenge. 

– Vi har snakket i redaksjonen i flere år om at dette arbeidet burde gjøres. I tillegg til festtalene griper vi anledningen til å snakke om noe alvorlig, sier journalist Sidsel Hvaal til Budstikka. 

Videre sier Hvaal at opprinnelsen til ideen var en lederartikkel fra 1944, full av jødehat og antisemittisme, som ble sendt videre til Sortland. 

– Hun fikk blod på tann. Da vi bladde videre i krigsavisene dukket det opp en morbid miks av ultralokale saker om havremel og nyper, side om side med nazipropaganda og lister over henrettede, sier Hvaal til egen avis. 

Ifølge magasinet ble Budstikka-redaktør Johs. Løken Milorg-mann i 1944.