Dagens Næringsliv endrer totalt måten de brekker avis på - med ny teknologi fra Aptoma. Fra venstre: Hovedredigerer Espen Moe i DN, produksjonsredaktør Bjarne D. Erichsen i DN, Geir Berset i Aptoma og Peter Rudolfsen i Aptoma.

Revolusjon på papirdesken: Brekker sidene med enkel «drag and drop»-teknologi

Avisene effektiviserer deskene og sparer millioner med ny programvare som vil revolusjonere papirbrekkingen. - Vi var 16 redigere før og nå blir det én, sier DN-redaktør.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I det skjulte har Dagens Næringsliv og teknologiselskapet Aptoma jobbet med en teknologi som vil kraftig forenkle produksjonen av papiraviser.

I ettertid har også lokalavisa Budstikka meldt seg på.

Det er ikke uvanlig at avisene jobber i ulike maler for tekst, titler og bilder - der man fyller inn for at det skal se ut som en avisside. Dette er en kraftig forenkling fra der man tidligere måtte «finne opp kruttet på nytt» hver gang.

Nå har derimot dette tatt et nytt steg mot en betydelig forenkling.

Takket være en splitter ny programvare, kan man skrive saken ferdig - og dra det inn på den siden man ønsker, samme om det er en dobbelt- eller enkeltside. Innholdet justerer seg perfekt til malen.

- I Dagens Næringsliv har vi i alle år jobbet med å effektivisere produksjonen vår, der målet er å bruke mest mulig tid på journalistikk og innhold - og minst på å pakke og publisere det, sier produksjonsredaktør Bjarne Dramdal Erichsen i DN.

Sparer millioner

I mange norske aviser i dag er det ikke uvanlig at journalistene skriver inn saken i et InDesign-liknende program - også er det desken som redigerer det til å passe inn.

Men det nye programmet overtar denne oppgaven. Og en gjennomgang Medier24 har fått fra Aptoma, viser at den gjennomfører på en glimrende måte.

Hele papirsiden blir perfekt -  fra orddeling til å få titler, ingress, brødtekst og bilder til å passe. Selskapet har jobbet i betydelig grad med å få en godkjent typografi.

Alt med enkel «drag and drop»-teknologi.

- Vi ble raskt nysgjerrige på å være med på et prosjekt som kunne se såpass nytt på en så gammeldags måte å jobbe på. Vi ville ta vårt innhold og så raskt mulig gjøre om innholdet til PDFer - og sende til trykkeriet kjapt, fortsetter redaktøren.

Til tross for at de er i en tidlig fase med å utvikle produktet med Aptoma, så har de allerede trykt papirsider med den nye teknologien.

Og det hele vil spare avisa for rundt fem millioner kroner.

- For 10-15 år siden var det ca 16 som jobbet med papirproduksjon blant ombrekkere, redigerer og annet. Før nyttår i fjor var det seks personer knyttet til ren sideproduksjon av nyhetsavisen. Når vi er ferdig her, skal vi være én redigererstilling.

Medier24 har tidligere omtalt nedbemanningen, der avisa har tilbudt brekkerne sluttpakker.

Flere ressurser til journalistikk 

Det hele startet med at teknologiselskapet Aptoma dro til DN for å høre om de ville bli med på et pilotprosjekt. Ingenting var laget - og i så måte var et risikoprosjekt for avisa å bli med på.

Daglig leder og kundeansvarlig Geir Berset i Aptoma forklarer:

- Vi ønsker at kundene våre skal spare ressurser på unødvendige oppgaver i produksjonsflyten. Alt som kan automatiseres, bør automatiseres, slik at man får mer ressurser til journalistikken og kjernevirksomheten, sier han og fortsetter:

- De er veldig innstilt på fornyelse og å ta imot ny teknologi. I så måte er de en drøm å jobbe med, for de er åpne for nye ideer og måter å løse ting på.

Aptoma står i dag bak flere teknologier som er utviklet for mediene, som DrEdition, som er en teknologi opprinnelig utviklet for redigering og automatisering av digitale forsider og digitale utgaver.

Nå skal de jobbe med DN på flere flater - alt fra skriveredskap til forsideredigering, webside og nevnte automatisering på print.

Utviklingsleder Peter Rudolfsen i Aptoma har lagd selve programvaren, sammen med et team på syv andre personer. Han synes selv det er spennende å lage produkter som forenkler hverdagen i en så stor bedrift.

- Jeg gleder meg til å sitte på toget en dag og se noen lese et produkt som er lagd av vårt system. Det blir moro, smiler han.

I denne tiden er avisen og teknologiselskapet i en fase hvor de forsiktig kjører ut noen sider til trykkeriet. Allerede har den nye programvaren sørget for ferdigproduserte sider som papirkundene har lest.

- Vi er ikke klare til å driftssette helt ennå, men skal gjøre det trinnvis gjennom høsten. Vi regner med full utrulling i første kvartal i 2019 og jobber så hardt vi kan, sier Berset.

- Vanvittig imponert

Hovedredigerer Espen Moe i DN og Peter Rudolfsen i Aptoma.

Hovedredigerer Espen Moe i DN sier at den nye programvaren vil medføre svære endringer i hverdagen. 

- De systemene vi har hatt fram til nå har vært mye mer tungrodde - og spesielt når man har hatt lyst til å gjøre endringer. Dette er langt enklere i det nye systemet fra Aptoma. Faktisk går det vanvittig kjapt å sette opp ulike maler og løsninger, og man ser kjapt hva som fungerer og ikke, sier Moe og fortsetter:

- Du får valgfrihet og mange nye maler å jobbe med. Det er rett og slett en veldig stor verktøykasse for oss.

- Hva med typografien?

- Jeg ble veldig imponert over hvordan resultatet ble. Når man drar inn en ferdig tekst, så legger den seg på en god måte. Noe av det viktigste for oss redigerere er at brødteksten blir god - og det er den. Man skal være god i typografi for å se forskjell på den printautomatiserte programvarens produksjon - og den vi lager på gamlemåten.

Moe er også imponert over at programvaren selv plukker ut versjoner av papirsiden som ser best ut - og gir desken muligheten til å «teste» ulike utgaver før man bestemmer seg. 

Produksjonsredaktør Erichsen sier at papiravisa fortsatt er viktig for DN. Og til tross for at mange har spådd dens undergang, så har det ikke skjedd - og den skaffer dem fortsatt lesere og inntekter.

- Da jeg gikk til styret og ba om penger til et pilotprosjekt som hadde en papiravis i den andre enden, så var det nok noen som stusset litt først og hva slags prosjekt dette var. Men de var klare for det og sa «What?» når de så hvor raskt det var og hva det kan gjøre for flyten i produksjonen vår.

Til tross for stor interesse fra både inn- og utland, har ikke Aptoma kapasitet til å levere løsningen til nye kunder før 1. juni - når både DN og Budstikka er «på lufta».

- Som lokalavis sparer vi mye penger og ressurser. Dette har mye å si for oss

Ansvarlig redaktør Kjersti Sortland i Budstikka og daglig leder og kundeansvarlig Geir Berset i Aptoma. Her og Budstikkas redaksjonslokale.

(Bærum): Asker og Bærum Budstikke (Budstikka) ble grunnlagt i 1898 og har lange og tradisjonelle røtter i papirproduksjon.

Ansvarlig redaktør Kjersti Sortland sier de fikk nyss i DN og Aptomas prosjekt i en fase hvor avisen så på flere teknologiske muligheter for samarbeid, etter at Amedia ikke lenger var eier i 2016.

- Vi ble raskt nysgjerrige på prosjektet. I dag «lemper» vi stoff fra et papirsystem til Escenic og fram og tilbake. Vi fortviler ofte over hvor tungrodd produksjonen med dagens systemer er og hvor mye unødvendig tid vi bruker på det. Og ikke minst hvor mye frustrasjon det er i å jobbe med programmer som ikke snakker godt sammen.

Sortland har, med sin fortid i VG, jobbet med Aptoma tidligere. Og kjenner til hvordan selskapet jobber med forenkling av prosesser for mediene.

- For vår økonomi betyr dette veldig mye og vi gjør en reell besparelse på 4-5 millioner kroner opp mot det alternativet vi hadde.

I det regnestykket ligger det besparelser på i alt to årsverk, lisenser og supportkostnader. 

- Det har mye å si for bunnlinja i en liten avis. Så dette kan bli et svært kostnadseffektiviserende prosjekt for oss, sier Sortland til Medier24.

Gir gavepensjoner

Hun blir svært entusiastisk når hun snakker om det å lage en papiravis rett fra skyen med automatiserte maler.

Hos Budstikka: administrerende direktør Terje Tandberg, prosjektleder Anders Berggrav-Sørensen, sjefredaktør Kjersti Sortland, leder Dag Otter Johansen for digital produkt- og forretningsutvikling - og daglig leder Geir Berset i Aptoma.

For fem år siden hadde Budstikka 10 personer som brekte avis. I dag er det tre typografer - og én vaktsjef - fordelt på 4 årsverk - pluss en frilans.

Administrerende direktør Terje Tandberg i Budstikka sier at de har gitt tilbud om gavepensjon og at årsverkene bør kunne løses frivillig.

- Vi har lagt inn to årsverk som nedbemanning, som en konsekvens av effektiviseringsprosjektet. Dette løser vi som sagt ved gavepensjon og ved å omfordele oppgaver til gjenværende.

Redaktør Sortland har et inntrykk av at de ansatte synes det er bra og fornuftig at avisen blir mer effektiv.

- Vi kommer til bruke mindre tid på lemping av saker - og feilretting blir enklere. Det blir rett og slett en mer effektiv produksjon. Folk på nettdesken er møkk lei av å lempe stoff og gjøre en del av de kjedelige jobbene - som går på bekostning av hvor mye journalistikk de kan produsere.

Geir Berset i Aptoma forteller at Budstikka er tidlig ute.

- Budstikka har vært frempå ved å tørre å kjøpe et produkt som ikke er ferdig ennå, så de er en «early adopter». Vi skal ha dem i drift fra 1. juni og før den tid ha DN på hele dagsavisa eller store deler av den.

Klubben: Vi vil lage mer journalistikk

Journalist og klubbleder Eyvind Sverre Menne i Budstikka sier at de har en god dialog med ledelsen rundt endringene.

Klubbleder Eyvind Sverre Menne i Budstikka.

- Vi ser positivt på dette prosjektet hvis det kan føre til at det blir mer rasjonell produksjonsmetodikk. Vi har forstått det slik at vi fremover kan produsere på én måte, så skal det flyte både på nett og papir. Det ser vi frem til vi, absolutt.

Menne forteller at de ansatte opplever en del teknisk plundrete ting i overføringen fra papir til nett og omvendt.

- Hvis vi kan spare inn tid og bruke mer ressurser på å lage journalistikk, som vi ønsker, så har vi lyst til det.

- Hva tenker dere om kuttene?

- Selvfølgelig er vi alltid oppmerksomme når det blir snakk om endringer i redaksjonen. Nedbemanningsdelen er ryddig gjennomført. Vårt medlem som berøres er godt tilfreds med løsningen med gavepensjon og AFP. Men vi vet ikke hvor mye grafisk kunnskap som kan forsvinne, for noe bør være igjen.

Powered by Labrador CMS