«Hov can we better protect investigative journalists?», er overskriften for en av programpostene på Global Investigative Journalism Conference i Lillehammer torsdag formiddag.
Og nær sagt ikke bare undersøkende journalister.
I flere land er det kan hende farlig å bare være journalist.
Under paneldiskusjonen på GIJC torsdag, diskuterte både journalister og organisasjoner problematikken. En av dem var Thorbjørn Jagland, generalsekretær for Europarådet.
Medier24 snakket med Jagland i forkant av debatten, og han mener situasjonen er meget utfordrende. Europarådets årlige rapport for 2015 hadde særlig fokus på dette:
- Mediefriheten er truet på hele kontinentet. På forskjellige måter. Det er ikke bare i enkelte land at problemene eksisterer, de er overalt. Spesielt bekymringsfullt er sikkerhetssituasjonen for journalisten, og en økning i antall trusler, mener Jagland.
- Mediene er viktig for demokratiet
Europarådet jobber for menneskerettigheter og demokrati i Europa, og generalsekretæren peker på hvor viktig mediene som «den fjerde statsmakt» er en viktig del av samfunnet, som en grunnpilar i rettsstaten.
Men i mange land fungerer det ikke slik. Derfor har Europarådet nå opprettet en internettplattform for å rapportere om brudd på pressefriheten og konkrete situasjoner, hendelser eller overgrep mot pressefriheten eller enkeltjournalsiter.
Plattformen er utarbeidet i partnerskap med presseorganisasjoner som European Federation of Journalists og Reportere uten grenser. Og nær 50 land har signert bakgrunnen for plattformen:
- Her kan organisasjoner og enkeltpersoner rapportere om trusler mot journalister og pressefriheten, som jeg kan ta videre til de gjeldende myndigheter og opprette dialog om de konkrete saker, sier Jagland.
Jagland sier at plattformen siden i vår allerede har fått 82 henvendelser av ulik karakter.
- Det være seg drap på journalister, fysiske angrep, det kan være forsøk på å stille journalister til retten for at de har offentliggjort informasjon - det er mange forskjellige ulike saker.
- Jeg tar da dette videre til myndighetene og forsøker å få dem til å se på det. De er forpliktet til å se på disse sakene, sier Jagland.
Og i noen tilfeller fører det fram: I Slovenia ble en journalist stilt for retten for å ha offengliggjort gradert materiale. Etter Europarådets inngripen, førte det til at regjeringen begynte arbeidet med å endre lovverket.
Men like fullt går utviklingen i feil retning, og det har den gjort de siste årene. Og ikke bare i enkelte land som gjerne når overskriftene:
- Vi tenker på at slike problemer eksisterer kun i land som Russland, Tyrkia og Aserbajdsjan. Slik er det ikke lenger. Vi har sett det også i Norge, for eksempel - med forsøk på bruke politiet overfor filmskapere og urettmessige brudd på kildevernet. Vi har sett det i Frankrike, med nye lover for overvåking. Disse lovene er nå brakt på vårt bord, og vi har tatt dem videre til menneskerettighetsdomstolen. Det er også situasjoner og rapporter fra et land som Storbritannia, sier Jagland.
Jobben er å gripe inn - men Jagland trenger hjelp
Og hvem er verst? Jagland peker på at Tyrkia akkurat nå har mange utfordringer, og flest merknader på Europarådets plattform for brudd på pressefriheten. Aserbajdsjan og Russland har også store utfordringer.
Jagland understreker også:
- Selv om det fins utfordringer i mange land, så er det ikke like alvorlig overalt.
- Men går det bare i gal retning i de «verste» landene?
- Jeg vil si både og. Det er litt for enkle analyser i norske medier om forholdene både i Tyrkia og Russland. Det er også positive trekk, det er mulig å gripe inn. Tyrkia har en konstitusjonsdomstol og institusjoner for å ta disse henvendelsene på alvor.
- Det skjer ting i Russland også - det fins internett der også, og det eksisterer uavhengige medier. Jeg må velge å tro at vi kan bidra til å få utviklingen på rett kjøl også i disse landene, sier Jagland.
Han understreker også at jobben til Europarådet er å gripe inn - selv om man da blander seg inn i andre nasjoners suverene rettsstat.
- Det er vår jobb som depositør for den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det er disse statene selv som har signert konvensjonen, og som også står bak denne plattformen, sier Jagland.
Foruten å ta grep i enkeltsaker, kan plattformen føre til at man ser trender og utviklingen i et større bilde. Og: Det kan gi mer publisitet om pressefriheten i Europa.
- Hva kan hver enkelt av oss gjøre - som innbygger, journalist eller politikere?
- Dere kan bruke plattformen. Dette fungerer ikke uten partnerskapet vi har med organisasjonene, og hver enkelt bidragsyter. Å rapportere fra om situasjoner og tilfeller som vi bør få kjennskap til, er det viktigste dere kan gjøre, oppfordrer generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet.
