Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk har fått nok av «parasittene» - varsler flere rettslige skritt mot fake news-sider

Ifølge en artikkel fra nettstedet Dagmagasinet skal det nå være forbundet med 4500 kroner i bot å gå med utenlandske flagg på 17. mai.

Redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen - en av flere medier som siden tilsynelatende etterligner - sier avisen vil gå juridisk til verk for å stoppe nettstedet.

«I en årrekke har folk fått lov til å flagge med det de vil – til og med et unionsflagg – men i år er det strengt forbudt. Dersom det er flagg fra andre land i årets 17 mai tog kan det ende med en bot på 4.500 kr», skriver nettstedet.

Artikkelen er udatert, og skal ha blitt likt og delt 19400 ganger til nå. Flere av delingene er fra personer og facebookgrupper med et negativt syn på islam og innvandring. 

Men «nyheten» er ikke sann, noe Faktisk.no påviste tidligere denne uka. 

- Parasitter som utnytter andres merkevare

Når man søker opp eierne av domenenavnet Dagmagasinet.com er det eneste som kommer frem  adressen til det amerikanske hostingselskapet Domainsbyproxy. Selskapet brukes av eiere som ønsker å skjule identiteten sin, inkludert flere svindelforetak.

Navnet Dagmagasinet er tilsynelatende inspirert av den kristne avisen med tidligere navn Dagen Magazinet, nå bare Dagen. Mens logoen og utseendet kan minne om Dagbladet.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk reagerer sterkt når han får høre om saken:

- Dette er parasitter som utnytter andres merkevarer for å spre fake news. Det er noe vi har særdeles lite til overs for. Det er ikke første gang noen har lagt seg nært opptil Dagen-navnet, og vi vil gjøre alt vi kan for å stoppe det, sier Selbekk.

- Vi er allerede i gang juridisk for å forsøke å stoppe et slikt nettsted, og vi vil gjøre det samme her, sier Selbekk. 

Oppdiktede intervjuobjekter

Dagmagasinet er utstyrt med det som kan tolkes som en ansvarsfraskrivelse om at ikke alt innholdet er ment å tas alvorlig. «Dagmagasinet ønsker å fylle hverdagen med humor og nyheter. En lett blanding av morsomme og spennende saker som engasjerer og oppfordrer til sosial aktivitet», står det helt nederst på siden. 

Andre overskrifter inkluderer «Unik video: Pentagon bekrefter og slipper video av alien for første gang» og «Far tatoverte sønn (1) for å se forskjell på tvillingene».

I artikkelen om flagg og nasjonaldagen heter det blant annet at «17. mai-komitèen i de fleste byer synes det var på tide at det ikke brukes andre flagg enn det norske på nasjonaldagen.»

Som Faktisk påviste tidligere denne uka, består saken videre av tildels oppdiktede navn, og tildels falske sitater fra virkelige personer. 

Skal piske opp stemningen og generere inntekter

Mens falske nyheter eller «fake news» som regel er rent oppspinn, bruker de journalistikkens virkemidler og presenterer seg som nyhetssaker.

Mye dreier seg om «clickbait», det vil si tekst og bilder som skal tiltrekke seg oppmerksomhet og få leseren til å klikke seg videre. Agendaen kan også være politisk.

Helle Sjøvaag, professor i medie- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger, mener hensikten med denne «nyheten» er å piske opp stemningen.

Sjøvaag forteller at slike nettsteder ikke er noe nytt. Hun mener også at navnet som vekker assosiasjoner til Dagen Magazinet, Dagbladet og Dagsavisen er typisk for denne typen nettsteder, som lever av delinger og reklameinntekter.

- Det er typisk at man forkler seg bak et tilsynelatende seriøst navn. Samtidig er «disclaimeren» nederst på siden ny og interessant. Ettersom de neppe følger redaktørplakaten, kan det være en måte å beskytte seg selv på.

- Det er som regel tre hensikter med slike «nyheter». Det ene er politisk og ideologisk, det andre er å generere inntekter og det tredje er ren trolling. Resten av sakene på nettsiden virker ser ut til å være laget for å tjene penger på samme måte som bladet, sier Sjøvaag.

Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU, sier forskning andyder at denne typen «nyheter» slår best an hos folk som alt har bestemt seg for hva de tror på.

- Vi har lettere for å tro på ting som ligner og passer med det vi allerede tror, sier Dyrendal.

– Latskap spiller også inn, spesielt i situasjoner med informasjonsoverflod.