Hva har norske Dagbladet og Svenska Dagbladet til felles? De har knekt grave-koden

• ERIK SØNSTELIE, leder for Schibsted Journalism Academy

For tredje året på rad vant Dagbladets journalister SKUP-prisen i Tønsberg. Samme kveld tok Svenska Dagbladets journalister hjem Guldspaden i Gøteborg.

Mens jeg stod foran scenen og applauderte for Dagbladet og samtidig leste push-varselet fra Sverige på mobiltelefonen, slo det meg at årets vinnere i Norge og Sverige kan ha et par interessante fellestrekk.

Begge mediehus har det siste tiåret gjennomgått særdeles tøffe kutt og nedbemanningsrunder.

Hvert år har medieekspertene spådd både Svenska Dagbladet og Dagbladet en dyster fremtid.

Men like fullt har begge redaksjonene fortsatt å hente hjem de attraktive grave-prisene.

I skarp konkurranse med andre ambisiøse redaksjoner som sitter på flere folk og mer ressurser, fortsetter de ufortrødent å levere på den undersøkende journalistikken.

I 2013 vant Dagbladet SKUP-prisen for prosjektet «Null CTRL», i 2014 for «Nigeria-båtene» og i 2015 for «Våtdrakt-mysteriet».

I Sverige vant SvD Guldspaden 2015 for avsløringene av byggeprosjektet Nya Karolinska Sjukhuset, i 2014 for næringsliv-skandalen SCA.

Siden 2010 har faktisk SvD jevnt og trutt reist hjem fra Gräv-konferansen med spader i ulike valører.

Både SVT, Aftonbladet, Dagens Nyheter og Expressen har som VG, NRK, Aftenposten og andre grunn til å spørre seg:


Er det noe spesielt norske Dagbladet og svenske SvD gjør?

Hvorfor lykkes de i en slik grad - selv med færre ressurser og medarbeidere enn mange konkurrenter?

Jeg kjenner ikke Dagbladets redaksjon og hvordan de arbeider der. Men jeg arbeidet som nyhetssjef i Svenska Dagbladet for noen år siden.

Jeg kom fra ressursterke VG i Oslo og måtte i Stockholm straks lære meg begrepet å gjøre ting «SvD-mässigt».

«SvD-mässigt» betød at man skulle levere kvalitetsjournalistikk, men til en så lav kostnad som mulig.

For meg betød «SvD-mässigt» en knallhardt prioritering.

SvD var dessuten gode på å arbeide strukturert og metodisk.

Rett etter SKUP-konferansen holdt «Bosnias svar på Lisbeth Salander», den prisbelønte undersøkende journalisten Miranda Patrucic, en hel dags masterclass for gravende Schibsted-journalister i Oslo.

Her redegjorde hun for sitt arbeid med Vimpelcom-skandalen, Panama Papers og flere andre avsløringer av internasjonalt format.

Men hun ga også et innblikk i suksess-formelen som hun og kollegene bruker i The Center for Investigative Reporting og Organized Crime and Corruption Reporting Project.



Det handlet om nettopp dette:

Jobbe strukturert og metodisk. Prioritere hardt.

Men det handlet også om å forfølge et spor.

- Alt starter hos journalisten. Hun eller han må få teften av noe, sier Patrucic.

Hun trodde ikke på å sette store graveressurser inn på et stort, aktuelt tema.

- Du må ha et utgangspunkt, et godt tips. Da kan du sette inn ressurser etter hvert.

Miranda Patrucic trekker også frem en annen suksess-faktor:

Sjefen.

- Sjefen må skape trygghet, støtte journalisten, drive hun eller ham frem, sier hun.

Men samtidig må sjefen også reise de kritiske spørsmålene. Lederen må være i stand til å sette foten ned om ikke prosjektet ikke har nok fremdrift, sa hun.

Da Kristoffer Egeberg vant SKUP-prisen for Nigeria-båtene i fjor roste han i sterke ordelag lederen sin, Arve Bartnes.

Det samme gjentok seg da Anders Fjellberg og Tomm W. Christiansen mottok velfortjent heder.

SvDs Andreas Cervenka og Thorbjörn Isaksson, som i fjor fikk Guldspaden for å ha avslørt SCA-skandalen i svensk næringsliv, trakk også frem den tredje personen i teamet:

Den hardtarbeidende og ambisiøse sjefen for SvD Näringsliv, Daniel Kederstedt.

Mine dyktige eks-kolleger i SvD, Henrik Ennart og Fredrik Mellgren, takket også lederen sin da de gjentok Cervenka og Isakssons bragd under årets Gräv-konferanse.

Samme kveld mottok Daniel Kederstedt hedersprisen «Den gyllene dynamon» for sin rolle som arbeidsleder for undersøkende journalistikk.

Det kan være vel verdt å studere nærmere hva som gjør at Dagbladet og Svenska Dagbladet vinner priser til tross for at de har færre medarbeidere og mindre ressurser.

Det gjøres mye god grave-journalistikk også av andre, både i Norge og Sverige. Likevel er historien om Dagbladet og SvDs suksess fascinerende.

Et tips til neste SKUP er derfor å invitere Dagbladets Arve Bartnes og SvDs Daniel Kederstedt til å dele sine erfaringer.

Og et annet tips: Innfør prisen «Den gyldne dynamoen».

Den gode gravesjefen fortjener det.

De siste årenes priser i Sverige og Norge viser at sjefen spiller en nøkkelrolle i prosjektene som lykkes.