- LARS AKERHAUG, journalist og forfatter
Jeg støtter ikke journaliststreiken i NRK.
Godt betalte journalister skyver tilkallingsvikarene foran seg, men streiken løser ikke problemene med midlertidig ansettelse i norske mediehus.
La det være sagt med en gang: Jeg er tilhenger av et organisert arbeidsliv, trepartssamarbeid og streikerett. NRK-journalister har selvsagt streikerett, som alle andre yrkesgrupper. Men streikerett betyr ikke at de streikende har rett.
I denne streiken handler det om at NRK-journalistene opplever å sakke akterut i forhold til journalister i VG, Dagens Næringsliv, TV 2 og Dagbladet.
Det er en meningsløs sammenlikning. NRK er finansiert av skattebetalerne. Det er deg og meg som betaler. Da virker det helt urimelig at NRK-journalister skal ha sterkere lønnsvekst enn andre grupper i arbeidslivet, spesielt i et år hvor lønnsoppgjørene ellers har vært preget av moderasjon.
Journalistikk er et treårig studium og NRK-journalister tjener allerede langt bedre enn lærere og sykepleiere med tilsvarende utdanning. Dessuten er det faktisk en forskjell på å være en statlig finansiert, ikke-kommersiell kanal - og å jobbe for eiere som årlig henter mange millioner i overskudd. VG-journalister har rett og slett bedre forhandlingskort enn de ansatte på Marienlyst. Verre er det at godt betalte programledere som Ole Torp og Fredrik Solvang i denne streiken skyver tilkallingsvikarer for seg.
Det er i og for seg rimelig å kreve at midlertidig ansatte skal ha lik lønn som de med fast jobb. Men å fremstille denne streiken som en kamp for den mest utsatte gruppen i mediebransjen, er en bløff det er vanskelig å skjønne at noen lar seg lure av.
Jeg har selv jobbet som tilkallingsvikar i to år, riktignok ikke i NRK, men i VG.
Som tilkallingsvikar var jeg i en evig konkurranse med de andre tilkallingsvikarene om et lengre vikariat eller fast jobb. Jeg skrudde aldri av telefonen når jeg hadde fri. Å jobbe kveldsvakt til klokken elleve, og dra på jobb klokken 0700, var helt normalt. Ut fra det jeg har hørt og lest er det ikke noe bedre i NRK. I tillegg kommer følelsen av at man som ringevikar hele tiden er en del av et B-lag. For arbeidsgiver er dette komfortabelt, man kan teste ut ulike talenter og plukke de beste. En mulig uintendert konsekvens er riktignok at alle jager etter de samme sakene, uten å dyrke spesialkompetanse.
Men det er det uansett ikke så mye av i større norske avisredaksjoner. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor norske redaksjonssjefer velger å fortsette å fylle mange årsverk med ringevikarer.
Det er vanskeligere å forstå at journalistenes såkalte fagforening, Norsk Journalistlag, har forholdt seg mer eller mindre passive til denne problemstillingen.
Og enda vanskeligere er det å forstå at pressen er omtrent taus om dette, selv om det åpenbart er en tvilsom praksis - på kant med et som i hvert fall er lovgivers intensjon.
Jeg kjenner i hvert fall ikke til andre bransjer hvor denne formen for midlertidighet er like utbredt. Om ringevikarene i NRK får litt bedre betalt som følge av denne streiken, er det selvsagt i seg selv en bra ting. Men det løser ingenting av de strukturelle problemene med norsk presses misbruk av unge folk som desperat ønsker en fot innenfor mediebransjen.
Når godt betalte programledere og kjendiser skyver dem foran seg, er det bare kvalmt.
PS! Noen tror sikkert at fordi jeg er på høyresiden, så hater jeg uansett NRK. Jeg kunne riktignok tenkte meg å kutte en del i bevilgningene og ser ikke behovet for de mange flatene som i dag sendes fra Marienlyst.
Men jeg er for en allmennkringkaster som ikke lar seg styre av kommersielle hensyn - og tror ellers ikke problemet med venstrevridde journalister er spesielt mye større i NRK enn andre mediehus.
