Tidligere BA-redaktør Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han.
– Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med økende uro, skriver Bergo i et brev som er oversendt Norsk Presseforbund torsdag.
– Hele punkt 1 i Vær varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle settes på prøve når nestlederen i et stort politisk parti blir forsøkt fjernet fra sitt tillitsverv gjennom utspill i nyhetsmediene. Jeg ber derfor Presseforbundet drøfte nyhetsmedienes behandling av saken og offentliggjøre sine vurderinger, skriver den tidligere mangeårige redaktøren i Bergensavisen.
Bergo var medlem av sentralstyret i AUF i perioden 1971–75 og har etter at han gikk av som redaktør hatt flere verv i Ap.
– Det jeg etterlyser er at det settes en fornuftig fot i bakken, og at det gjøres en vurdering av summen av alle oppslagene. Det er ikke nødvendigvis det enkelte oppslag eller enkelte mediers dekning i seg selv som er problematisk, men det er summen av dekningen som blir tung for den som utsettes for det. Det har vi sett i flere andre saker, utdyper Bergo overfor NTB.
– Et gammelt udyr reiser hodet
Bergo mener medienes dekning gir grunn til å spørre om den tidligere partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men uten at mediene og journalistene vedstår seg sine partiske perspektiv når de går inn i striden. Det bryter i så fall med Vær Varsom-plakatens punkt om at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle, skriver Bergo.
Bergo vil overfor NTB ikke peke på enkeltoppslag eller enkeltmedier der han mener en slik rolleblanding har skjedd.
– Men noen av de titlene og spissformuleringene jeg har sett, har gått lenger enn jeg tror det har vært saklig grunnlag for. Og når du har få og delvis motstridende fakta, og fakta du kanskje må gjette på, så går du ut på tynnere og tynnere is som redaktør.
- Isen har nærmest vært usynlig i noen av de oppslagene jeg har sett. I partijournalistikkens tid var dette hverdagskost for norsk presse, men det ble utryddet av min generasjon redaktører og journalister. I denne saken mener jeg vi ser tendenser til det samme igjen. Det er et gammelt udyr som reiser hodet igjen, slik jeg ser det, sier Bergo til NTB.
– Burde stått fram
Han mener det også er grunn til å stille spørsmål om flere nyhetsmedier har brutt med bestemmelsene om at kilder som hovedregel skal identifiseres og at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, samt punktet om pressens særlig ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
– Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier på en slik måte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Særlig alvorlig er det at Trond Giske avskjæres fra å forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig (...). Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske, skriver Bergo i brevet.
– Dekningen som skjer nå blir veldig skjev i disfavør av Giske, og det kunne bli korrigert ved at noen av varslerne sto fram, for da hadde det konkrete innholdet i sakene blitt kjent. Dekningen i dag åpner døra for spekulasjoner, fantasi og ryktekampanjer. Den store styrken i #metoo-kampanjen er at så mange har stått åpent fram og fortalt sine historier, påpeker Bergo overfor NTB.
Trenger helhetsvurdering
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, er for tiden i Florida, og NTB har så langt ikke lyktes i å komme i kontakt med henne.
Fra Presseforbundet får NTB opplyst at det så langt har kommet én klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) om Giske-dekningen, men at denne ikke kan behandles fordi den har kommet fra en utenforstående og uten å ha samtykke fra enten Giske eller varslerne. Ifølge PFUs regelverk kan andre enn direkte berørte parter bare klage dersom det er innhentet samtykke.
Bergo mener det er viktig at Presseforbundet gjør sin egen vurdering av saken, både siden ingen av partene så langt har klaget på dekningen, men også for å vurdere dekningen i sin helhet.
– Dersom det kommer PFU-klager, vil de uansett bare omhandle enkeltsaker. Det vi først og fremst trenger, er en helhetsvurdering, sier Bergo.
