Jeg er lei av å bli kalt en tyv for å gjøre jobben min. Hvem var egentlig til stede på raset 30. mars?
- Det føles litt rart å være tilstede på en hendelse av stor allmenn interesse, og samtidig undergrave forretningsmodellen til Finnmark Dagblad. Som ikke var der, skriver Eskil Wie
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
ESKIL WIE FURUNES, journalist i NRK Finnmark. Svar til Erik Stephansens kronikk om NRKs bidrag til mediemangfoldet
30. mars gikk det et ras. Midt i raset sto en personbil. To journalister var på stedet, fra hver sin side av raset. Jeg var én av dem.
Den andre var min NRK-kollega Jan Harald Thomassen, som hadde rykket ut fra appelsiner og påskeferie.
Ved siden av meg sto Øyvind Berg - som ble fanget i raset. Jeg intervjuet han om opplevelsen. Vi leverte til TV, radio og nett.
Han skriver at saken vi skrev er ett av flere konkrete eksempler på at NRK kopierer og «stjeler» saker fra lokale medier, etter redaktør Arne Reginiussen i Finnmark Dagblad har brukt eksempelet i kommentarer og høringssvar.
Dette blir også brukt av sistnevnte som eksempel på at staten finansierer «undergraving av forretningsmodellen til lokale medier».
Det føles litt rart å være tilstede på en hendelse av stor allmenn interesse, og samtidig undergrave forretningsmodellen til Finnmark Dagblad - som ikke var på stedet.
I dette konkrete eksempelet har jeg tidligere varslet Arne Reginiussen om at vi ikke kopierte deres sak, men faktisk var på stedet - like etter raset. Vi var bare litt tregere enn dem på nett.
Reginiussen har likevel fortsatt beholdt det som et slags bevis på tyveri både i kommentarer og høringssvar, som blir gjentatt av andre - og som regjering og politikere nå skal forholde seg til.
Spørsmålet jeg stiller meg er: Skal jeg legge fra meg kameraet og dra hjem fra alvorlige hendelser, fordi lokalavisen innehar en telefon og er kjappere på nett enn oss?
Nei, selvfølgelig ikke.
Men jeg er evig lei av å bli kalt en tyv for å gjøre jobben min.