FD-redaktør Arne Reginiussen og politimester Ellen Katrine Hætta krangler om kommunikasjonen.Medier24 / Scanpix
I dag kan Finnmark Dagblad bli felt av PFU for femte gang i år. Nå er det politimesteren avisa krangler med
Redaktør anklaget politiet for å være på vei mot «tilstander i land vi ikke liker å sammenligne oss med». Politimester svarer med påstand om brudd på fire punkter i Vær varsom-plakaten.
Finnmark Dagblad har vært en hyppig gjest i Pressens faglige utvalg dette året: Allerede før påske var avisa felt fire ganger, oppsummerte Medier24 i vår.
Mens ett tilfelle gjaldt gjenbruk av et lettkledd arkivbilde fra et diskotek på 90-tallet, gjaldt de tre andre omtale av offentlige etater og ledere; fylkeskommunen, skolesjef, rektorer og en overlege på sykehuset.
Denne gang er det politiet som står på anklagersiden, når FD igjen må til pers i PFU tirsdag.
Han tar for seg det han oppfatter som politiets nye og stadig mer stengte kommunikasjonsstrategi, og skriver blant annet:
- Det er en svært skremmende overgang til et stadig mer lukket og utilgjengelig regime vi nå ser. Et regime som vil ta fra journalistene deres viktigste verktøy for å belyse saker, nemlig intervjuet.
Reginiussen beskylder politimester Ellen Katrine Hætta, som nå har ansatt to pressekontakter, for å «bygge (...) en mur mot mediene».
Og spør:
- Tror politimesteren at det er New York-politiet hun er sjef for?
Klager på fire punkter
Finnmark politidistrikt, ved nevnte politimester Hætta og kommunikasjonsrådgiver Silja Arvola, reagerte på omtalen og har klaget avisa til PFU med påstander om brudd på intet mindre enn fire punkter i Vær varsom-plakaten:
3.2 - kontroll av opplysninger, 4.1 - saklighet og omtanke, 4.13 - rette og beklage feil, og 4.14 - samtidig imøtegåelse.
Av klagedokumentene på Presse.no kan vi lese at politiet mener redaktørens kommentar inneholder «en rekke påstander, premisser, feilaktige faktaopplysninger, kritikkverdige forhold og meningsytringer av såpass alvorlig karakter at Finnmark Politidistrikt ved PM Ellen Katrine Hætta burde blitt tilbudt samtidig imøtegåelse»
Politiet påpeker også i sin klage at en e-post som redaktøren i kommentaren hevder å ha sendt til politimester Hætta, er sendt til en ikke-eksisterende e-postadresse.
Avslutningsvis mener klager at redaktøren ikke har fulgt presseetiske kjøreregler, og oppsummerer:
- Han har ikke engang gjort et forsøk: Han ringte ikke, mailet ikke eller kontaktet oss med sin kritikk på noen som helst måte. det var ikke kjent kritikk for politiet. eller ledd i en pågående debatt. tvert imot; det var første publisering av alvorlig kritikk og påstander. Skal alle presseetiske kjøreregler kunne legges til side så lenge man publiserer under fanen «kommentar»?
Advarer mot skriftlige spørsmål og svar
Gjennom åtte siders saksdokumenter kan vi lese at det er stor uenighet om hvorvidt politiet er blitt mer eller mindre tilgjengelig. Politiet mener de fortsatt er tilgjengelig, men bekrefter at det er innført noen nye rutiner.
FD avviser klagen, og viser til at dette er «redaktørens personlige mening om den utvikling han mener å se i politiet». Avisa viser også til en rekke eksempler på tilfeller hvor det har vært vanskelig å få tak i politiet eller hvor de ikke har villet uttalt seg.
Og reagerer på en praksis som kan føre til stadig mer skriftlig behandling av spørsmål:
- Når vi blir bedt om å sende spørsmål skriftlig, og får skriftlige svar tilbake på epost, avskjæres journalistene fra å stille nødvendige oppfølgingsspørsmål. Fordi det direkte intervjuet er journalistens viktigste arbeidsmetode, må norsk presse – PFU inkludert – reagere på en slik utvikling som også brer seg til store deler av forvaltningen, skriver FD i sine svar til PFU.
For ordens skyld: Gard Michalsen var i 2013-14 redaktør for FDs søsteravis Finnmarken, og var med på å utrede det som i dag er den felles nettavisen iFinnmark.no.