Mener ny forskrift om universell utforming kan begrense redaksjonell frihet

«Dersom regelverket skal håndheves slik at det nå kan se ut til, så vil det ha en motsatt effekt av hva man vil oppnå», skriver de om forslaget til ny forskrift.

Eira Lie Jor

Publisert 27.09.2019 - 12:52

Denne artikkelen er over to år gammel.

Norsk Redaktørforening går i en høringsuttalelse hardt ut mot det de mener er en mulig begrensning av den redaksjonelle friheten i forslaget ny forskrift om universell utforming av nettsteder og apper.

I sin uttalelse skriver de blant annet:

«Det er viktig for oss å understreke at vi og våre medlemmer i utgangspunktet er positivt innstilt til å utforme nettsteder og applikasjoner slik at de kan brukes av flest mulig. Vi snakker i stor grad om allmenne nyhets- og aktualitetsmedier som har et bredest mulig publikum som mål», og fortsetter:

«Å formidle innhold på en måte som gjør dette vanskelig tilgjengelig for noen vil ikke primært være et juridisk problem, det ville, både faglig og økonomisk, være ganske uklokt. Det er like fullt et grunnleggende prinsipp at ytringsfriheten, slik den er utformet i EMK art 10, altså friheten til å velge hva man vil formidle også innebærer en frihet til å velge hvordan man vil formidle det. Inngrep i denne retten, som både dagens regelverk og de foreslåtte nye suksesskriterier åpenbart er, må dermed begrunnes med den unntakshjemmel som finnes i EMK art 10, andre ledd».

Også Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er kritiske til den nye forskriften:

– Medienes virksomhet blir i stor grad påvirket av regelverket, og den manglende juridiske drøftingen av disse spørsmålene er en åpenbar svakhet ved høringsnotatet, sier MBLs adm. dir. Randi S. Øgrey i en pressemelding og fortsetter:

– Både MBL og våre medlemmer er i utgangspunktet positivt innstilt til at så vel nettsteder som andre produkter skal ha universell utforming – og gjerne på en måte som tilfredsstiller «beste praksis». Men de foreslåtte reglene vil kunne få store negative konsekvenser for mediebedrifters digitale publisering, og derfor ber vi om at redaksjonelle medier unntas, sier hun.

– Vil ha motsatt effekt

Redaktørforeningen peker også på at Difi har gjennomført tilsyn hos en rekke mediehus, og pålagt dem å gjøre endringer i blant annet utforming, koding, teksting og lignende på nettutgavene. Det mener Norsk Redaktørforening bryter med den redaksjonelle friheten:

«Et annet poeng er at dersom regelverket skal håndheves slik at det nå kan se ut til, så vil det ha en motsatt effekt av hva man vil oppnå. Samtidig som man griper inn i den redaksjonelle frihet, reduseres tilbudet til alle – inkludert grupper med nedsatt funksjonsevne – fordi mediene ikke vil ha råd til å oppfylle de kravene som stilles, og dermed i stedet fjerner deler av sitt tilbud til publikum», skriver de.

Norsk Redaktørforening tar til orde for at man best mulig ivaretar den redaksjonelle friheten ved å gi redaktørstyrte medier et unntak fra det nye regelverket, og skriver i sin konklusjon i høringsuttalelsen:

«Regjeringen bør benytte denne anledningen til å unnta fra både likestillings- og diskrimineringsloven og forskriften for universell utforming de medievirksomheter som faller inn under lov om redaksjonell fridom i media».

Les hele høringsuttalelsen her.