Prinsippene i Redaktørplakaten må brukes for å bevares

• ARNE JENSEN og REIDUN KJELLING NYBØ, Norsk Redaktørforening

Redaktører utenfor Norges grenser misunner oss Redaktørplakaten. Prinsippet om at redaktøren skal ha siste ordet når det gjelder det som publiseres – og at ingen, verken eiere, annonsører eller myndigheter, kan gripe inn i redaksjonelle valg – er ingen selvfølge overalt. I Norge er til og med disse prinsippene lovfestet, først i lov om redaksjonell fridom fra 2009 og videreført i medieansvarsloven som trådte i kraft 1. juli i år.

De fleste redaktører i Norge opplever ikke at redaktørinstituttet er under press i det daglige. Men i deler av bransjen er dette et større problem. Det gjelder for eksempel i enkelte deler av fagpressen og i noen lokalaviser utenfor de største mediekonsernene.

Ved flere anledninger de seinere årene har Norsk Redaktørforening bistått medlemmer i konflikter med eiere med manglende kunnskap om og forståelse for redaktørinstituttet. Det oppstår oftere problemer i bransjer som ikke har utgivelse av et magasin eller fagblad som hovedbeskjeftigelse og der det finnes ledere som opplever det som ubehagelig å møte kritiske spørsmål fra redaksjonene.

Det kan være en styreleder som har all mulig forståelse for fri og uavhengig journalistikk i prinsippet, men der redaktøren opplever at dette gjelder i festtalene, men ikke i praksis. Eller generalsekretæren som ikke kan forstå hvorfor redaktøren skal være så «vanskelig» og skade omdømmet til organisasjonen. Eller den ferske kommunikasjonssjefen som ikke kan fatte hvorfor ikke redaktøren kan rapportere direkte til henne. Eller styret som brått finner ut at de skal slutte å forholde seg til Redaktørplakaten uten å involvere medarbeiderne i tidsskriftet.

Mange av fagpresseredaktørene står helt alene i disse konfliktene. Noen ganger utgjør redaktøren hele redaksjonen. Det er blant disse redaktørene vi finner noen av de modigste av våre medlemmer. De som kjemper for prinsipper som lett kan bli tatt for gitt. Derfor er det ekstra viktig å støtte opp om disse redaktørene og den viktige jobben de gjør.

Norsk Redaktørforening har rundt 60 fagpresseredaktører som medlemmer. Vi bistår dem jevnlig i spørsmål som har med forholdet til eierne å gjøre. I flere saker har vi samarbeidet med Fagpressen om å bidra til å løse konflikter mellom redaktører og eiere. Sammen med Fagpressen har vi også arrangert kurs for fagpresseredaktører, kurs der vi bevisstgjør redaktørene på de særlige utfordringene som man kan møte på i jobben og der redaktørene får mulighet til å diskutere disse problemstillingene med kolleger og dermed bygge nettverk og få kunnskap som gjør dem tryggere i jobben. Fagpressen er tett på sine medlemsbedrifter og har mye kompetanse på dette området. Samtidig er det viktig å være klar over at de ulike medieorganisasjonene har forskjellige roller. Fagpressen er først og fremst en utgiverorganisasjon, og det er det enkelte magasinet eller tidsskriftet som er medlem der.

Derfor vil det være begrenset hvor langt inn i en konflikt mellom eiere og redaktører Fagpressen kan gå. Men Fagpressen og andre utgiverorganisasjoner kan gjøre mye –ikke minst når det gjelder å bevisstgjøre sine medlemsbedrifter, og her bistår vi i redaktørforeningen gjerne. Derfor har vi takket ja til å bidra til økt kompetanse blant eierne, etter invitasjon fra Fagpressen initiert av lederen for Fagpressens redaktørforum, Martin Toft. Derfor gjentar vi vårt felles kurs for fagpresseredaktører sammen med Fagpressen. Og derfor ønsker vi en løpende diskusjon om redaktøransvar og forholdet til eierne, slik Oslo Redaktørforening bidro til da de nylig arrangerte debatt i kjølvannet av uttalelsene fra Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund om VGs dekning av Tangen-saken.

Prinsippene i Redaktørplakaten lever best når de blir brukt i praksis.